Nettmagasin

Kommunene bestemmer selv om og hvordan eiensomsskatt skal innføres, og dette gjør eiendomsskatt til et uoversiktelig tema for mange. I denne artikkelen får du en enkel forklaring på hvordan eiendomsskatten beregnes.

Eiendomsskatt er en kommunal skatt der inntektene går til kommunen. Eiendomsskatteloven ble innført allerede i 1975, men det er først i de senere årene at stadig flere kommuner har vedtatt å innføre skatten.

Til nå har 365 av 428 kommuner innført eiendomsskatt. Det tilsvarer over 85 % av alle kommunene i Norge.

Kommunene har flere valgmuligheter når eiendomsskatt skal innføres. Hvilken boligverdi det tas utgangspunkt i, hvor stor promillen skal være og om det skal fastsettes et bunnfradrag er noen av spørsmålene som må avklares. Eiendomsskatten i en kommune kan derfor variere veldig fra eiendomsskatten i nabokommunen. Det er derfor viktig at du sjekker hva som gjelder i akkurat din kommune.

Beregning av eiendomsskatt

Eiendomsskatten beregnes ut fra boligens verdi. I utregningen kan kommunene velge å bruke (1) Skatteetatens verdier som grunnlag, eller ta utgangspunkt i (2) en markedsverdi som kommunen selv beregner. 

1. Skatteetatens likningsverdi for primærboliger utgjør 25 prosent av boligverdien. Likningsverdien ganges med fire for å beregne boligverdi. Grunnlaget for eiendomsskatt beregnes ut fra 80 % av boligverdien.
2. De fleste kommunene beregner markedsverdien selv, og den vil bygge på fakta om eiendommen, som boareal, boligtype, byggeår og eiendommens adresse. Deretter settes grunnlaget for eiendomsskatt (taksten) til en prosentandel av markedsverdien som kan variere fra 10 til 95 prosent.

Eiendomsskatt skal være minst 2 promille av verdien, og maks 7 promille. Det første året en kommune innfører eiendomsskatt kan den ikke være mer enn 2 promille. Kommunene kan øke eiendomsskatten med 2 promille hvert år.

Enkelte kommuner har innført et bunnfradrag for hver boenhet i eiendomsskatten. Størrelsen på bunnfradraget er det kommunen som bestemmer. Bunnfradraget trekkes fra verdien som det beregnes eiendomsskatt ut fra. Dersom en bolig er verdt mindre enn bunnfradraget vil du ikke måtte betale eiendomsskatt.

Eksempel på beregning - verdier fra Skatteetaten uten bunnfradrag

I dette eksempelet er likningsverdi 500 000, og eiendomsskatt er 2 promille.

Boligverdi = 500 000 x 4 = 2 000 000

Eiendomsskattgrunnlag = 2 mill * 0,8 (80 %) = 1 600 000

Eiendomsskatt = 2 ‰ av 1,6 mill = 3200 kroner

Eksempel på beregning - kommunens markedsverdi med bunnfradrag

I dette eksempelet er markedsverdi satt til 4 millioner, taksten er satt til 40 % av markedsverdi, bunnfradraget er 400 000 og eiendomsskatt er 3 promille.

Markedsverdi = 4 000 000 

Eiendomsskattgrunnlag = 4 mill * 0,4 (40 %) = 1 600 000

Beregningsgrunnlag = 1,6 mill - 400 000 (bunnfradrag) = 1 200 000

Eiendomsskatt = 3 ‰ av 1,2 mill = 3600 kroner 

Eiendomsskatt i din kommune

Dersom du ønsker å finne ut hvordan din kommune beregner eiendomsskatt, er den letteste måten å søke på/google ordet «eiendomsskatt» sammen med navnet på din kommune.

Under finner du en oversikt over hvor mye du må betale i eiendomsskatt for en bolig på 120 kvadratmeter i de ulike kommunene som hadde eiendomsskatt i 2016.