Økende gjeld og mislighold, strengere krav og høyere rente. Disse temaene har preget økonominyhetene en god stund. Nå kommer snart gjeldsregistrene også. Hvilken betydning får disse for deg?
For fire år siden åpnet Barne- og familiedepartementet for første gang opp for at finansbransjen kunne etablere register over privatpersoners usikrede gjeld. Originalt ble forslaget fremmet som en del av Regjeringens nye «boligmarkedstrategi». Strategien inneholder en rekke bidrag for å blant annet skape økt økonomisk trygghet for norske husholdninger.
«En viktig årsak til at forbruksgjelden kan bli for stor er at enkelte låntakere overvurderer sin egen evne til å betjene lån, samtidig som finansforetakene ikke har mulighet til å kontrollere hvilken øvrig gjeld den enkelte har. Dette kan lede til at den samlede gjeldsbyrden kan bli uhåndterlig for den enkelte, selv om de aktuelle kredittene hver for seg fremstår som forsvarlige.», står det i Regjeringens Strategi for boligmarkedet.
Det er dette som ligger til grunn for dagens gjeldsregistre, som etter planen skal være operative fra 1. juli. Frem til nå er det Evry, Experian og Finans Norge som har mottatt konsesjon til å etablere gjeldsregister.
Ond sirkel og økende gjeld
Den nye oversikten vil forenkle både kundenes og bankenes prosess knyttet til å få oversikt og et mer nøyaktig bilde av den enkeltes gjeldssituasjon, men bankkundene kan også merke konsekvenser.
– Dessverre er det mange som har store forbrukslån som de sliter med å betale, som de dermed tar opp nye lån for å betale ned på. Vi møter ofte medlemmer som ber om hjelp fordi de har mistet kontrollen over egen økonomi på denne måten. Ofte handler dette om store forbrukslån og kredittkortgjeld, forteller forbrukerøkonom og seniorrådgiver Eva Sørmo.
I utgangspunktet skal gjeldsregisteret bidra til økt trygghet for norske lånekunder. Det skal bli enklere å få oversikt over egen gjeld, samtidig som at man ikke lenger skal kunne låne over evne.
– De med mye forbruksgjeld vil få utfordringer med å få mer lån nå når det nye gjeldsregisteret kommer. Dette vil stoppe den onde sirkelen ved at de nå forhindres fra å grave seg dypere ned i gjelden. Nå må man ta tak og få hjelp, sier Sørmo videre.
«Den onde sirkelen» rammer mange som har mistet kontroll over egen økonomi: forbruksgjelden blir for tung å bære, og det tas opp nye lån i andre banker for å betjene eksisterende gjeld.
– Gjeldsregisteret gjør at det blir mer gjennomsiktig og dermed vanskeligere å ta opp usikret lån hos flere aktører samtidig, opplyser hun.
For de som befinner seg i denne situasjonen kan konsekvensene av gjeldsregisteret oppleves som dramatiske. I tillegg strammes reglene for forbrukslån inn og fører blant annet til krav om kortere nedbetalingstid sammenlignet med tidligere. Heldigvis finnes det råd.
– Har du mye lån bør du ta tak nå. Skaff deg oversikt som viser kreditor, lånesaldo, renter og terminbeløp. Dette vil du enkelt og kostnadsfritt kunne slå opp i et av gjeldsregistrene når disse lanseres. Prioritere nedbetaling av dyre smålån, budsjetter med det du har til overs og kutt ned på kostnadene, tipser Sørmo.
Sommeren er også en tid hvor mange både opplever økte kostnader knyttet til familieferier og fritidsaktiviteter, men også tilskudd i budsjettet gjennom ferie- og skattepenger. Disse kan være til god hjelp på veien mot å bli gjeldfri.
– Får du ferie- og skattepenger bør man betale ned smålån før de dyre feriene planlegges. Sliter du likevel med å betale på dyre smålån bør du be om hjelp fra en økonomisk rådgiver så snart som mulig, sier Sørmo.
Har du vanskeligheter med å betjene gjeld kan du ha rett til gratis gjeldsrådgivning via NAV. Da kan du både få hjelp til budsjettering, forhandling med kreditorer og gjeldsordningsavtale.
– NAV har lang erfaring og kan hjelpe deg med tilrettelegging av ordninger som kan gjøre gjelden lettere å bære. Kontakt ditt lokale NAV-kontor eller ring NAVs egen økonomirådstelefon, tipser Sørmo.
Uante konsekvenser for de uten kredittgjeld
Det er dog ikke bare de med mye forbruksgjeld og flere forfalte betalinger på kredittkort som rammes av gjeldsregisterets inntog. Faktisk kan konsekvensene bli like alvorlige for gjeldfrie kunder som ikke er oppmerksomme.
– I oversikten over din totale gjeld vil også kredittrammen på dine kredittkort være inkludert, selv om du ikke har utestående krav på kortet, påpeker Sørmo.
Et reservekort med 100 000 kroner i kredittgrense bidrar derfor til at du registreres med 100 000 kroner i gjeld. Det kan i verste tilfelle resultere i at du kun får innvilget en begrenset sum i bolig- eller forbrukslån, eller at søknad om boliglån blir avvist med begrunnelse i at du overstiger grensen om maksimalt fem ganger inntekt i gjeld. Seniorrådgiveren har derfor et klinkende klart råd:
– Velg ett kredittkort med gode betingelser, og kvitt deg med resterende kort. Det hjelper ikke bare å klippe uutnyttede kort i to. Husk at du må også si opp avtalen knyttet til kortet i nettbank eller via kundeservice i banken din, avslutter Sørmo.
