Hverdagsøkonomi

Slik påvirker årsskiftet privatøkonomien din

Ved ethvert årsskifte ser vi både bortfall og nye tilførsler av lover, regler, skatter og avgifter. Dette året er intet unntak, og vi går gjennom noen av de tingene som er annerledes i år, sammenlignet med i fjoråret.

I listen nedenfor går vi gjennom noen av de punktene vi har fått inn mest spørsmål om. Det finnes en rekke andre lover og forskrifter som også er endret fra og med 1. januar som kan være aktuelt for deg. Du kan finne en fullstendig oversikt over endringer som trådte i kraft 1. januar på regjeringen.no.

BSU

BSU-kontoen er fremdeles en svært gunstig måte å spare opp egenkapital på, men flere av godene har blitt svekket sammenlignet med tidligere.

Det er langt fra første gang det kommer endringer i BSU-ordningen. Denne gunstige sparemetoden har tidligere gjennomgått store endringer. Den største endringen så vi forrige gang i 2021 da de som allerede var boligeiere ikke fikk skattefradrag ved sparing i BSU.

Fra og med dette skatteåret senkes fradraget. Tidligere fradragssats har vært 20 prosent av det oppsparte beløpet i det aktuelle året, men dette senkes nå til kun 10 prosent. Det betyr at hvis du i 2022 satt inn 27.500 kroner (maksbeløp tillatt å sette inn på BSU per år), kan du få 5.500 kroner i fradrag for skatteåret 2022. Setter du inn samme beløpet i løpet av dette året, kan du maksimalt få 2.750 kroner i fradrag.

Elbil

Selv om ikke dette var uventet, er det nå offisielt, momsfritaket fjernes på elbiler – men kun delvis. Fra 1. januar vil du måtte ut med en del ekstra kroner hvis elbilen du kjøper er på den dyre siden.

For en elbil med prislapp på 500.000 kroner eller mindre, vil ikke denne endringen påvirke kjøpet. Kjøper du derimot en elbil som koster mer enn 500.000 kroner må du ut med 25 prosent moms på det beløpet som overskyter 500.000 kroner.

I tillegg er det innført vektavgift på elbiler, og dette kommer på 12,5 kroner per kilo over 500 kg. Bompengesatsen for elbiler har også steget fra 50 prosent av ordinær pris i 2022 og opp til 70 prosent i år.

Skatt

Det blir skattelette for gjennomsnittsnordmannen, men økning i skatt for de som tjener mer. Tjener du under 750.000 kroner i 2023 vil du få skattelette i år. Det er snakk om en tusenlapp eller to for de aller fleste lønnstrinn under 750.000 kroner.

For de som tjener mer enn 750.000 kroner i 2023 vil det komme en skatteøkning. Gruppen som tjener mellom 750.000 og 1.000.000 kroner, vil skatteøkningen være på noen hundrelapper i år. Tjener du mer enn millionen er skatteøkningen noe høyere. Og høyest for dem som tjener over 3 millioner, her må du ut med nesten 100.000 kroner mer i året i skatt.

Endringer i utlånsforskriften

På høsten i fjor ble det diskutert om hvorvidt det skulle bli vanskeligere for folk å få lån. Forslag om høyere andel egenkapital, høyere rentemargin og lavere gjeldsgrad ble alle vurdert. Men slik endte det ikke.

Styringsrenten har skutt i været i løpet av de siste to årene. Det er allerede litt vanskeligere å få lån nå enn tidligere. Frem til i år har banken vurdert mulige låntakere ut ifra om de kunne tåle en renteoppgang på 5 prosentpoeng. Dette er nå endret. Kravet er senket til 3 prosentpoeng fra og med 1. januar i år. Det kan bety at enkelte kan få lån litt lettere nå enn det de kunne i slutten av 2022.

Formue

Formuesverdien for en primærbolig holdes på lik linje for de fleste – altså 25 prosent av boligverdien. For de som eier bolig med en verdi over 10 millioner, er formuesverdien 70 prosent av den delen av boligen som overstiger 10 millioner.

Formuesverdi på sekundærbolig økes nå fra 95 prosent og opp til 100 prosent i år.

Formuesskatten endres også for trinn 1 – de som har formue mellom 1,7 – 20 millioner kroner. Satsen økes med 0,05 prosentpoeng.

Norsk Familieøkonomi