Kravene du må oppfylle for å få innvilget et lån her i Norge er ganske strenge, og banken er nødt til å forholde seg til en rekke regler og forskrifter. Men det finnes unntak.
De fleste kjenner nok allerede til at du ikke kan ha mer i lån en fem ganger inntekten din, og i tillegg må du stille opp med minst 15 % av kjøpesummen i egenkapital. Mange klarer å finne passende boliger som ikke overskrider fem ganger inntekten, men sliter med å få spart opp flere hundre tusen i egenkapital. Her er noen alternativer for deg uten egenkapitalen på plass.
Kausjonist
Noen er heldige nok til å ha foreldre eller andre nære som er villige til å stille opp med sikring i egen bolig – altså stå som kausjonist for deg. Dette betyr at egenkapitalkravet ditt faller bort, samtidig som kausjonistene tar på seg ansvaret for at lånet blir betjent. Betaler du ikke avdragene, blir det kausjonistene som står ansvarlige. En slik kausjonistavtale varer som regel bare i noen år, til du har opparbeidet deg nok egenkapital i egen bolig.
Dette alternativet velger mange foreldre å gjøre for barna sine, men det er viktig å ta noen forholdsregler før man inngår en slik avtale. Som forelder bør du vite om du har flytteplaner i nær fremtid. Rollen din som kausjonist kan nemlig stå i veien for at du får innvilget høyere lån.
Medlåntaker
Det har i de siste årene blitt mer vanlig for unge å kjøpe bolig sammen med venner eller bekjente. Noen opplever også at boligkjøp senker levekostnadene, sammenlignet med å leie bosted. Hvis du går sammen med et par venner, trenger hver av dere mindre i egenkapital for å nå boligdrømmen. Noen foreldre velger også denne metoden i stedet, som et alternativ til å stille som kausjonist.
Det finnes også andre alternativer der selskaper eller organisasjoner står som medlåntaker på boligen din. Dette kalles også deleie. Tilbydere av dette er blant annet OBOS. Da vil du måtte ut med mindre i egenkapital, og samtidig kunne kjøpe deg inn i boligen litt etter litt.
Unntak i banken
Ja, det er riktig at vi har strenge krav til utlån i Norge, men det finnes også unntak. Bankene har anledning til å gi unntak i 10 % av tilfellene, og hvis du har god kontroll på økonomien, samt god inntekt, kan du være en av de heldige. For det er ikke alle som kan få hjelp av venner eller familie.
Banken gjør en helhetlig vurdering av din økonomiske situasjon. Her tas både eksisterende gjeld, inntekt, jobbsituasjon, familiesituasjon og rentemargin i betraktning. Dette gjør banken ved å bruke SIFOs referansebudsjett for å se om din økonomi kan tåle det ønskede lånebeløpet. Hvis det er kun egenkapitalen som mangler, og du viser til gode økonomiske evner, kan du muligens få lånet innvilget likevel.
I noen tilfeller vil banken allerede ha benyttet sine unntak for året. Alternativet kan da være å sjekke hos en annen bank, eller vente til neste år. En god tommelfingerregel er å prøve deg i lokalbanken din, på denne måten kjemper du med færre som er i samme situasjon.
God gammeldags sparing
Hvis du ikke ser nytten av å kjøpe bolig i nærmeste fremtid, er god gammeldags sparing det som må til for å oppnå boligdrømmen. Hvordan du sparer har derimot mye å si for hvor raskt det kan gå.
Setter du pengene inn på en vanlig sparekonto, vil pengene over tid tape seg. BSU er et godt alternativ med gode renter, og samtidig «låser» pengene frem til du skal kjøpe bolig. Selv om noen av godene ved sparing i BSU har blitt svekket i løpet av de siste årene, kan du fremdeles få opptil 2.750 kroner i skattelette hvis du setter inn maksimalt tillatt beløp på 27.500 kroner.
Hvis du har enda bedre tid på deg, kan fond være et alternativ, men husk at pengene bør kunne stå urørt i fond i mange år før du tar ut pengene.
