Mange samboerpar lever som om de er gift og deler både bolig, økonomi og gjerne også barn sammen. Hvordan skal man da finne frem til en rettferdig fordeling av eiendeler?
Beregning av eierandel kan være komplisert, og det blir ikke mindre komplisert når man allerede har etablert seg med hus, hytte, barn og bil før regnestykket skal settes opp.
Våre rådgivere får ofte spørsmål om samboeres rettigheter, og rettferdig fordeling av eiendeler. I veldig mange tilfeller har den ene flyttet inn i den andres bolig, og har da et ønske om å også ta eierskap i det som nå blir deres felles bolig.
Partenes utgangspunkt knyttet til betjeningsevne og egenkapital er avgjørende for hvordan dette bør beregnes. Men kanskje viktigst av alt er at eierandelene bør formaliseres.
Det er nemlig ikke slik at man automatisk får økt eierandel i felles bolig av å bidra med å betale ned på samboerens lån. Eierandelen må enten tinglyses, noe som medfører dokumentavgift, eller formaliseres i en samboerkontrakt.
En rettferdig samboerkontrakt var også det Jeanette og Casper var på jakt etter da de tok kontakt med våre rådgivere.
Paret har vært samboere i over 10 år, og i løpet av disse årene har de fått en datter, kjøpt hytte og båt, og flyttet to ganger. Økonomien har også vært felles. De har begge betalt felles utgifter etter evne og sådan levd under ekteskapslignende forhold lenge. Men, deres felles bolig er det kun Casper som eier.
Nå føler begge på behovet for å skape forutsigbarhet for fremtiden. Det er lettere sagt enn gjort etter 10 år.
Utfordringen er at man må ta hensyn til 10 år med historikk mellom partene. Man bør se på og vurdere hvordan partene har bidratt gjennom de 10 siste årene; hvem har i grove trekk betalt hva, hvor mye og når. Samtidig må man ikke glemme nå-situasjonen hvor det kan være ulikheter i partenes økonomi i forbindelse med lønn, oppsparte midler og egenkapital.
I mange tilfeller har kvinnen et større omsorgsansvar og står for innkjøp til barn og hjem, mens mannen sparer mer og investerer pengene i områder som kan gi fortjeneste senere; for eksempel bolig. Slik var det også for Jeanette og Casper, og på grunn av dette var det etter 10 år blitt en ganske tydelig skjevfordeling.
Det er utfordrende å finne frem til en løsning man kan sette to streker under svaret på, og rådgiver satt derfor opp flere regnestykker for å illustrere hvordan en rettferdig fordeling av eierandeler mellom partene kunne se ut.
Til slutt ble det opp til Jeanette og Casper å bli enige om et kompromiss. Samboerparet formaliserte deretter eierandelene, fordeling av gjeld og utgifter i en samboerkontrakt.
Mye kan skje på 10 år, og rådet vårt er derfor enkelt: skriv samboerkontrakten når dere flytter inn. Det er vanskeligere å «rydde opp» i ettertid sammenlignet med å skape et godt utgangspunkt i forkant.
