Norsk Familieøkonomi ønsker radikale endringer i dagens spareincentiver.
– I dag, og i årene fremover, er vi avhengig av at boligkjøpere og kommende pensjonister tar grep om egen sparing. Her ser vi at en rekke regler og incentiver for sparing er foreldet, sier sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen i Norsk Familieøkonomi.
Sparing til bolig og pensjon
Myndighetene har pålagt boligkjøpere å stille med minimum 15 prosent egenkapital ved låneopptak. Med de siste års boligprisvekst kreves det formidabel innsats innen sparing hos ungdom som ønsker å komme seg inn på boligmarkedet. Med mindre man har foreldre som kan hjelpe til. I dag kan en maksimalt spare 150 000 kroner i BSU, noe som akkurat gir nok egenkapital til en bolig på én million kroner.
Nærmest samtidig som kravene for å komme seg inn på boligmarkedet øker, er man også i ferd med å gjøre store endringer innen pensjonsregelverket. Dette skjer blant annet i form av å endre etablerte tjenestepensjonsordninger innen privat sektor. Samtidig vet vi at kullene med pensjonister vil øke kraftig i årene som kommer. Økningen vil ikke avta før om flere tiår, om det avtar i det hele tatt grunnet høyere levestandard som igjen gir lenger levetid.
– Sparing gir økonomisk trygghet
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser dessuten at gjeldsopptaket i norske husholdninger fortsetter å øke. I 2012 var gjeldsopptaket på 180 milliarder kroner – en økning fra 168 milliarder i 2011. Det er den yngre delen av befolkningen som har høyest gjeld i forhold til inntekt, men også i aldersgruppen over 55 år skjer det en endring. Mens 54 prosent av husholdningene i aldersgruppen over 55 år var gjeldfrie i 1990, var tallet bare 26 prosent i 2011.
Disse, samt flere gode grunner til at hver enkelt tar grep om egen sparing, burde være premiert av myndighetene. Om vi i større grad tar ansvar for egen sparing, skaffer hver enkelt av oss en større økonomisk trygghet.
– Vi er ikke overbevist om at ikke myndigheten vil redusere og gjøre drastiske endringer på offentlige tjenestepensjoner. Vi er heller ikke overbevist om at ungdommen slipper «billigere» unna i fremtiden når det gjelder boligmarkedet – heller motsatt, sier Reid Krohn-Pettersen.
Norsk Familieøkonomi foreslår derfor at myndighetene lager en incentivpakke som vil gjøre sparing attraktivt, uavhengig markedsutsikter på renter eller annen type avkastning.
- Dobling av det årlige sparebeløpet i BSU (Boligsparing for Ungdom), fra 20 000 til 40 000 kroner.
- Øvre tak på sparing i BSU økes fra 150 000 kroner til 500 000 kroner.
- Gjeninnføre Aksjesparing med skattefradrag (AMS), 50.000 pr år x 28 % (fradrag)
- Individuell Pensjonssparing (IPS) økes til 30.000 pr år x 28 % (fradrag)
- Innføre skatteamnesti på midler som byttes/endres i en plasseringsportefølje, såfremt en opererer innen samme aktivaklasse (eksempelvis aksjefond, eller rentefond, eller høyrente)