3 av 4 mener staten ikke gjør nok for å stimulere til sparing. Norsk Familieøkonomi forventer endring nå som ny regjering er på plass.
I samarbeid med hegnar.no har Norsk Familieøkonomi utarbeidet en større undersøkelse om norske forbrukeres sparevaner. Hele tre av fire mener at staten bør gjøre mer for å stimulere til sparing.
– Det er vi helt enige i, og Norsk Familieøkonomi mener den nye regjeringen må sette i gang nødvendige stimuleringstiltak, sier sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen.
Ønsker AMS tilbake
I vår undersøkelse mener 60 prosent av de spurte at det er en god idé å fjerne formueskatten. Hele 70 prosent ønsker å gjeninnføre 90-tallets AMS-ordning (aksjesparing med skattefradrag) som innebar 28 prosent skattefradrag på et årlig innbetalt sparebeløp (10 000 kroner).
Også John Peter Tollefsen som er daglig leder i AksjeNorge tror et nytt forsøk med AMS vil gjøre sparing mer attraktivt.
– AMS stimulerte til langsiktig sparing, og var en suksess i sin tid. Men folk sluttet å spare når stimulansene ble tatt bort. Vi trenger mindre rigide rammer rundt sparingen. Skal en fortsette å spare kan vi ikke ha barrierer som gevinstbeskatning. Alt i alt vil det ikke ha store kostnader for staten, men for den enkelte vil det bety en stor forskjell, mener Tollefsen.
Signalene fra den nye regjeringen tyder på at staten vil gjøre mer for å stimulere til sparing. Kommunikasjonsleder Margrethe Vika i Skagen Fondene tror både IPS, styrking av BSU og innføringen av konto for langsiktig sparing (KLAS) vil være gode virkemidler.
– Nordmenn er mindre bevisste enn svenskene og danskene når det gjelder sparing. Vi sparer mye, men mest i bolig og bank. Spesielt det å ha store midler knyttet opp mot bolig, kan innebære en stor risiko. Trenger en pengene, klarer en ikke så raskt å realisere dem, og en er sårbar i forhold til prisfall i boligmarkedet, sier Margrethe Vika.
50 prosent av de som sparer i aksjefond sier de ville byttet fond oftere om de ikke måtte betale gevinstskatt. Det mener også Krohn-Pettersen er en god idé.
– Dersom en slipper gevinstskatt i spareperioden vil flere være kritiske til de enkelte leverandørene, og i større grad stille krav til avkastning. Dette vil igjen gi økt kompetanse rundt de enkelte spareelementene. Kunnskap er viktig, og da utover det å vite forskjellen på sparekonto og høyrentekonto med binding. Å bytte fond i seg selv er ikke noe mål, men det å vite at en har muligheten uten å bli straffet med skatt på avkastning er alfa omega i denne sammenheng, sier han.
Bedre BSU
Alle dere som svarte på undersøkelsen fikk også mulighet til å komme med egne innspill til sparestimulerende tiltak. Her ser vi blant annet at flere ønsker en bedring av BSU-ordningen, noe både Høyre og Frp har vært svært positive til i valgkampen.
– Vi tar det for gitt at BSU-ordningen endres i positiv retning, noe som vil medføre økt årlig sparebeløp, og en høyere øvre grense for total sparing. Dette i takt med dagens kroneverdi og kjøpekraft, sier Krohn-Pettersen.
John Peter Tollefsen er enig, og sier at når spareordninger som BSU innføres er staten nødt til å regulere beløpsgrensene kontinuerlig for å følge utviklingen ellers.
– Men samtidig er det grenser for hvor mye unge mennesker har å spare. For mange vil det være et behov for å få økonomisk hjelp av foreldre, og da er det bra for foreldre å se verdien av å kunne sette av litt penger hver måned. Jeg har allerede begynt å spare 300 kroner i måneden i fond for mitt tre måneder gamle barnebarn. Men i dag må en familiefar som vil spare noen hundrelapper månedlig gjennom like mye papirer som en som skal investere 20 millioner kroner. Det er helt håpløst, og staten må gjøre det mindre komplisert, sier Tollefsen engasjert.
Bort med pensjons-klasseskillet
Høyre og Frp har tidligere uttrykt at det må stimuleres til sparing til egen pensjon. Norsk Familieøkonomi har stor tro på KLAS-konto, som er en konto for langsiktig aksjesparing med utsettelse av skattlegging på utbytte og salgsgevinster.
John Peter Tollefsen i AksjeNorge er helt sikker på at KLAS vil komme.
– Jeg har fått sterke signaler på det. Så får vi håpe at den nye regjeringen ikke prioriterer proffboksing foran sparing, smiler han.
– Dette vil ikke bare stimulere hver enkelt til å spare utover bankinnskudd, men vil også tilføre norske bedrifter nødvendig investeringskapital, sier Reid Krohn-Pettersen.
Han legger til at de nye regjeringspartiene har ytret bekymring for klasseskille innen pensjonssystemet.
– De har påpekt viktigheten av å likestille offentlige og private tjenestepensjoner, og vi forventer derfor en endring, sier Krohn-Pettersen.
Forventer fjerning av arveavgift
En av symbolsakene til Høyre og FrP er formueskatt, og Norsk Familieøkonomi regner med at nedtrappingen starter opp allerede ved høstens budsjettforhandlinger.
– Partiene er opptatt av at man ikke skattlegger allerede beskattede midler som går i arv. En viktig sak for statsbudsjettet for 2014 forventer vi er fjerning av arveavgiften. Nå har avgått regjering foreslått økning av fribeløpet fra 470.000 til en million kroner. Så gjenstår det å se hva Solberg gjør, sier sjeføkonomen i Norsk Familieøkonomi.