Veldig mange synes at det økonomiske bildet i Norge er en smule rotete, litt forvirrende og kanskje uoversiktlig. Spesielt når man skal ta egne beslutninger rundt sin egen økonomi. Kanskje kan vi hjelpe deg med å rydde litt, i hvert fall komme med råd.
Arbeidsledighet
Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk Sentralbyrå (AKU-tallene), viser at arbeidsledigheten fortsetter å stige. Den har ikke vært høyere siden midten av 1990-tallet. Samtidig viser tall fra NAV at registrerte arbeidsledige er færre enn før sommeren og at sysselsettingen øker. Kapasitetsutnyttelsen er høyere enn i juni, men fortsatt lavere enn normalnivået. Det hevdes at Norges Bank legger mer vekt på tallene til NAV enn SSBs undersøkelsestall når de vurderer styringsrenten, men ved siste rentefremleggelse påpekte Norges Bank at dette gapet holdes under nøye oppsikt.
Utsikter i oljeindustrien
Konjunkturbarometeret til SpareBank 1 SR-Bank har i årevis undersøkt hva bedrifter på Vestlandet mener om framtiden. Den nyeste målingen viser en bedring, og halvparten sier nå at framtidsutsiktene er lysere. Dette er en økning fra 45-48 prosent i april til rundt 50 prosent i august. Men er denne bedringen, at 1 av 2 er positiv, stor nok til å friskmelde Vestlandets ulike næringer? Dette kan være et tegn på at den oljetunge regionen kanskje ser bedre utsikter. Vi i Norsk Familieøkonomi forventer flere og mer vedvarende observasjoner før vi friskmelder noe som helst.
Styringsrenten
Når Sentralbanksjefen velger å si at bunnen i norsk økonomi forhåpentligvis er nådd, at den kanskje er i ferd med å snu, er det basert på svært korte observasjoner. Renten har tross alt blitt lavere i Norge grunnet ytre påvirkning, internasjonal økonomi. De fleste sentralbanksjefene har hatt en iver etter å svekke egen valuta for å gjøre sin egen industri og handel konkurransedyktig mot omverdenen. Norges Bank har i grunnen ikke hatt noe annet valg enn å følge etter. På toppen har oljeprisen bidratt til å svekke den norske kronen og renten, slik at vi har fått et formidabelt konkurransefortrinn. Spesielt for eksportrettet næring. Dersom man utelukkende skal sette renten ut fra økt prisvekst, bedret økonomi, redusert ledighet/økt sysselsetting, så skulle man jo anta at rentebanen (predikasjonen om hvordan rentebanen skal være de neste årene) er mer positiv og høyere enn hva den har vært i det siste. Men der er vi ikke ennå, tydeligvis.
Beslutningen fra rentemøtet i september kan du lese her
Grafen over viser den historiske utviklingen til styringsrenten fra 1900 til i dag.
Boligprisene
Boligprisene, spesielt i Oslo, har steget så mye at flere økonomer har antydet bobletendenser – en kommende boligboble. Skulle boblen «sprekke» innbefatter dette kraftige og store reduksjoner i boligprisene grunnet ustabilitet. Disse boligprisene har blant annet steget lenge grunnet lav rente – det er gratis å låne penger i dag. Men er det mangel på boligbygging som gjør at prisene stiger så kraftig? Da skulle det jo ha vært boligmangel i Oslo, med andre ord så skulle utleieprisene også steget tilsvarende – og det gjør de ikke. Flere boligmeglere rapporterer at 30 til 40 % av kjøperne i dag er investorer, som igjen skal dra nytte av boligprisøkningen for å hente gevinst kort tid etterpå eller for å leie ut – men da er det jo ikke boligmangel. Her strides de lærde. Tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem sa tydelig «Ingen boligpriser vokser evig».
Når innskuddsrenten er så lav som nå er det åpenbart at en god del av sparepengene til nordmenn søker andre plasser enn bankinnskudd. Da er det ikke rart at man investerer mer i eiendom eller bolig, da dette har vist seg å være gunstig både avkastningsmessig og skattemessig. Men skal boligprisene stige i evig tid? Neppe. Er det farlig å ha alle spareeggene sine i bolig/eiendom? Trolig. For hva skjer om renten kommer litt opp? En god del vil oppleve at prisene på bolig vil falle, falle så mye at den er verdt mindre enn lånet. Banken vil overfor mange som ikke har like god betjeningsevne som tidligere, nekte refinansiering og man er nødt til å betale avdrag i tillegg til stigende renter. Hva skjer når leieinntektene ikke er på nivå med kostnadene for lånet man inngikk når man investerte i sekundærboligen? Man selger. Men hva skjer når det er flere i samme situasjon, som er nødt til å selge grunnet svak avkastning på investert beløp i sekundærboligen? På toppen har man dem som må selge egen for å kjøpe noe billigere. Da blir det trangt i døren.
Hvor legger vi eggene?
Vel, en ting er sikkert, etter at vi har sittet på den gylne grønne gren i mange år, med økonomisk opptur mens de fleste rundt oss har slitt med nærings- og nasjonaløkonomien sin; det er på tide å være edruelig. Ingenting vokser inn i himmelen, hverken boligpriser eller aksjekurser. Men i det lange løp vil begge gi en relativt bra avkastning på sparepengene. Spørsmålet er bare om man skal tørre å ha alle eggene i samme kurv?
Vi tror at det beste, i et marked som nå; lave innskuddsrenter, stigende boligpriser, fortsatt lavkonjunktur, svak norsk valuta, økt importert prisvekst og ikke minst usikre framtidsutsikter, så er det en idé å spre eggene sine.
- Det er alltid smart å ha sparepenger på konto, nivået og graden må en avgjøre selv, men «cash is king». Bare pass på at du har den til enhver tid beste renten, sjekk vårt rentebarometer her eller snakk med en rådgiver hos oss – hvem skal ta vare på sparepengene, og hvor mye bør du ha på konto?
- Coca Cola og Johnson & Johnson vil tjene penger også de neste tiårene, hvorfor ikke ta del i næringslivets fremtidige vekst? Du tror vel ikke at vi forbrukere eller næringslivet skal kjøpe og handle varer og tjenester mindre enn tidligere?
- Boligmarkedet skal i utgangspunktet være en trygg plass å plassere sparepengene sine, spesielt til egen bolig – over tid. Men når boligprisene stiger vesentlig mer enn reallønnsveksten bør man kunne forvente at boligprisene ikke vokser inn i himmelen, man skal jo tross betjene lånet sitt med lønnen.
Minst tre kurver er ikke dumt å ha når man sparer, så slipper man å knuse alle eggene om man skulle falle.
Ta gjerne kontakt med en av våre rådgivere, så kan vi hjelpe deg med å spre risiko og avkastning på sparemidlene dine.
