I utgangspunktet bestemmer du over din egen eiendom, så lenge naboen ikke opplever noe som en urimelig skade eller ulempe.
Godt naboskap er viktig for de fleste, men i mange tilfeller byr naboskapet på utfordringer når det gjelder bruk og utnyttelse av egen eiendom. I villastrøk har naboen kanskje trær stående på sin eiendom som skygger for både utsikt og kveldssol, og i industriområder kan både støy og lukt oppleves som sjenerende.
Utgangspunktet er at man kan utnytte sin egen eiendom slik en selv vil. Fra dette er det flere unntak, herunder offentligrettslige begrensninger, men andre privatpersoner enn eier av eiendommen kan som regel ikke bestemme hvordan grunneiers egen eiendom skal se ut eller utnyttes.
Det er likevel en viss adgang for naboer og andre til å kreve endring av en innretning eller tilstand på, eller utnyttelse av, en eiendom dersom visse vilkår er oppfylt.
Naboloven regulerer rettsforhold mellom naboer og gjelder så langt ikke annet er avtalt eller noe annet følger av andre regler. Enkelte typiske årsaker til konflikt mellom naboer er forsøkt regulert gjennom konkrete bestemmelser her. Som regel kan man ikke la det stå trær nærmere nabogrensen enn en tredjedel av treets høyde, og man kan heller ikke la vann og snø falle fra tak inn på naboeiendom. Det er også begrensninger i hvor nært naboeiendom man kan plassere dører og vinduer på eget hus.
Ettersom utgangspunktet er at enhver bestemmer over sin egen eiendom er det et vilkår at naboen opplever en urimelig skade eller ulempe som følge av ovennevnte forhold. Naboen må ha en beskyttelsesverdig interesse i å endre noe på en annen manns grunn.
Siden det finnes enkelte relativt konkrete regler for hva naboer kan og ikke kan gjøre er det særlig én bestemmelse som volder tvil og som benyttes nokså hyppig i nabotvister. Dette er nabolovens § 2. Denne bestemmelsen forbyr enhver person å ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødig er til skade eller ulempe på naboeiendom.
Eier av naboeiendom må oppleve en urimelig skade eller ulempe for at bestemmelsen skal kunne benyttes, og det foretas da en interesseavveining mellom grunneiers alminnelige eiendoms- og bestemmelsesrett over sin tomt og naboens behov for en endring av den eksisterende tilstanden.
I avveiningen mellom partenes interesser vil forhold som hva som rent faktisk er mulig å endre på, kostnader forbundet med dette og hva en nabo i alminnelighet må kunne regne med av ulemper tillegges vekt.
Bestemmelsen påberopes av og til for å få endret en tilstand på naboeiendom med den hensikt å kun forbedre forhold på egen eiendom. Dette er ikke tilstrekkelig etter naboloven.
Dersom en derimot opplever vedvarende og kvalitativt omfattende ulemper som følge av tiltak eller innretninger på naboeiendom, slik som fysiske plager, farlige situasjoner, verdireduksjon på eiendommen og annet, kan det være verdt å kontakte advokat for en vurdering av saken.
Det er en kjensgjerning av mange av nabotvistene som havner i retten burde og kunne ha vært løst på et tidligere tidspunkt. Før en retter et krav etter naboloven § 2 bør en derfor vurdere hvilke løsninger man kan komme frem til i fellesskap og slik forsøke å oppnå et resultat begge parter kan være fornøyd med. Om slike forhandlinger ikke lar seg gjøre naboene seg imellom direkte kan man benytte seg av advokat også i en slik forhandlingssituasjon. Ofte kan dette bidra til en konstruktiv dialog mellom partene og kanskje bringe inn noen andre perspektiver enn partene tidligere har hatt.
Husk at en konflikt mellom naboer også skal løses mellom naboer, og det er denne løsningen naboene skal leve videre med. Fokuset bør derfor være på å løse saken fremfor å vinne den, eventuelt med faglig bistand fra advokat.
Medlemmer av Norsk Familieøkonomi har gratis samtale med advokat hos Advokatfirmaet Legalis, og gunstige priser ved behov for mer bistand. Les mer om fordelen her.
