Selv om rentetoppen sannsynligvis skal være nådd, ser dette ikke ut til å gjelde for sparepengene dine. Det er tydelig at innskuddsrentene henger langt etter markedsrentene. Noe som fører til at bankene nyter et rekordoverskudd, samtidig som forbrukerne opplever verditap på sparepengene sine.
Innskuddsrentene henger etter
Norges Bank satte opp styringsrenten til 4,50 prosent i desember 2023 og vil trolig holde renten på dette nivået en god stund fremover. Bankene følger raskt etter med å øke lånerentene til sine kunder, men de har derimot ingen hastverk med å øke innskuddsrentene for sine sparekunder.
Ifølge en analyse utført av Forbrukerrådet tar det vanligvis fire arbeidsdager for bankene å øke renten på nye boliglån etter at styringsrenten har blitt satt opp. Når det kommer til innskuddsrentene, pleier det å ta hele 34 dager før de øker.
Analysen viser også at mindre enn halvparten av bankene tilpasser innskuddsrenten i nøyaktig samme grad som endringen i styringsrenten. Samtidig blir tre av fire boliglån tilpasset på lik linje med Norges banks økning av styringsrenten.
Nordmenn har totalt sett 1650 milliarder kroner plassert i bankene, noe som betyr at denne praksisen fører til at forbrukerne taper mellom 500 og 700 millioner i rentegevinster. Derfor har vi kommet frem til en konklusjon: bankene melker innskuddskundene.
Bankene får rekordoverskudd
Nå som rentenivået er mye høyere, har også rentemarginene blitt unormalt høye. Bankene sitter igjen med rekordoverskudd grunnet høye utlånsrenter og lave innskuddsrenter, noe som betyr at oss forbrukere sitter igjen med mindre.
For å presisere hvor mye bankene tjener på økningen i rentemarginene, har vi funnet frem noen konkrete tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Samlet sett oppnådde bankene 348,1 milliarder kroner i renteinntekter, mens rentekostnadene utgjorde 217,8 milliarder kroner i 2023. Dette betyr at bankene fikk en rentenetto på svimlende 130,4 milliarder kroner, en økning på 27 milliarder kroner sammenlignet med 2022.
Dette tilsvarer en økning på 26,3 prosent fra 2022, og det er den høyeste rentenettoen som noen gang har blitt registrert i statistikken. Med andre ord, dette er den største differansen mellom renteinntekter og rentekostnader som noensinne er blitt målt.
Det er altså innskuddskundene som sikrer dette rekordoverskuddet. Bankene håver inn ved å tilby sparekundene lave innskuddsrenter på sparekonto, og høye utlånsrenter.
Bankkunder får elendig avkastning
De siste årene har bankkunder reelt sett fått et verditap på sparepengene sine. Dette skyldes at prisene på varer og tjenester har steget, mens bankene har holdt tilbake på oppjusteringen av innskuddsrentene.
Med en prisvekst på 5,8 prosent i 2022 og 5,5 prosent i 2023, har prisveksten de siste to årene vært på det høyeste siden 1988. Det ser ut til at denne trenden kommer til å fortsette, og det forventes at prisveksten også i år vil være uvanlig høy.
Samtidig har bankenes innskuddsrenter vært utrolig lave, med en gjennomsnittlig rente på 0,93 prosent i 2022 og 2,47 prosent i 2023. Dette betyr altså at prisveksten spiser opp mye mer enn renteavkastningen som du får ved å ha pengene stående på sparekonto i banken.
Vil du vite akkurat hvor mye verditap dette medfører? Ifølge en analyse av folkefinansieringsselskapet Kameo, vil et bankinnskudd på 100 000 kroner som ble satt inn på en vanlig sparekonto for tre år siden, ha en inflasjonsjustert verdi på rundt 87 500 kroner i dag. Det tilsvarer et realverditap på hele 12 500 kroner.
Med andre ord har inflasjonen ført til at pengenes kjøpekraft gradvis reduseres over tid når de står på en vanlig sparekonto. Dette er en realitet som mange nordmenn opplever, da vi har en tendens til å foretrekke å ha pengene våre plassert på konto. Imidlertid blir dette en utfordring for de fleste når avkastningen på innskuddskontoer ikke klarer å holde tritt med den økende inflasjonen.
Vær kritisk til hvor du plasserer pengene
De fleste av oss plasserer pengene våre på bankkontoer fordi vi føler at det er en trygg løsning, og det er det for så vidt. Bankinnskudd opptil to millioner kroner er garantert av Bankenes sikringsfond, som betyr at pengene er sikret og uten risiko for tap dersom banken går konkurs.
Men det mange ikke tenker på er at du risikerer at pengene taper verdi når innskuddsrenten er lavere enn prisveksten. På grunn av dette er det viktig å være kritisk til hvor pengene dine plasseres, for å sikre at de opprettholder sin kjøpekraft over tid.
Vi anbefaler å kontinuerlig sjekke innskuddsrentene på vårt rentebarometer og velge banker med de høyeste rentene for å kunne holde tritt med inflasjonen. For øyeblikket ligger de mest attraktive tilbudene på innskuddsrente i markedet mellom 4,70 prosent og 4,85 prosent, uten uttaksbegrensninger eller et minimums innskuddskrav.
Du kan også oppnå en enda bedre innskuddsrente hvis du er villig til å begrense uttakene dine eller velge fastrenteinnskudd, hvor pengene dine og sparerenten blir bundet i en avtalt periode, vanligvis 6 eller 12 måneder. Det beste tilbudet per i dag ligger på 5,07 prosent fra første krone, med mulighet for 2 gebyrfrie uttak i løpet av 12 mnd.
Mer risiko gir mer avkastning
Om du er villig til å påta deg mer risiko, er det helt klart mest lønnsomt å investere i aksjer og aksjefond. Vanligvis vil du oppnå en betydelig bedre avkastning på pengene dine over tid sammenlignet med det du kan forvente med en vanlig sparekonto.
Det vi kjøper mest av for tiden er globale indeksfond, ettersom disse vanligvis gir en god risikospredning kombinert med stabil avkastning over tid. De fem beste globale indeksfondene har oppnådd en årlig avkastning på mellom 16 og 17 prosent de siste fem årene, med en kostnad under 0,30 prosent per år.
Ved å investere i et globalt aksjeindeksfond kan du potensielt oppnå opptil tre ganger mer sparekapital sammenlignet med å la pengene stå på en høyrentesparekonto. Som nevnt tidligere, innebærer dette en høyere risiko, og derfor er det viktig å huske at historisk avkastning ikke garanterer fremtidig avkastning. Ved å investere i aksjer eller fond kan verdien av sparepengene dine både øke og minke i verdi.
Det er også viktig å merke seg at fondssparing er en langsiktig investering, og det anbefales å ha en sparehorisont på minst 5 år. Verdien av et aksjefond kan gå både opp og ned, og du må derfor tåle svingninger på sparepengene dine. Av denne grunn anbefales det ikke å investere penger som du forventer å ha behov for på kort sikt.