Er du på boligjakt og har funnet drømmehuset? Gjør en grundig vurdering av energikostnadene før du underskiver kjøpekontrakten.
Husk at kostnadene til oppvarming, varmtvann og øvrig energibruk vil komme i tillegg til renter og avdrag. Dette kan utgjøre en betydelig del av husholdningsbudsjettet dersom boligen viser seg å være lite energieffektiv. Gleden over ny bolig kan fort bli spist opp av skyhøye strømregninger.
I følge seniorrådgiver Roar Hugnes i Enova kan det være store forskjeller mellom boliger av samme størrelse.
- Den mest energieffektive eneboligen med energikarakter A og passivhusstandard, har en årlig energibruk på under 79 kWh pr. kvadratmeter. En typisk bolig fra 1970 kan derimot ligge på mer enn 300 kWh. Er boligen 150 m2 og man beregner en strømpris på 1 krone pr. kWh, gir det årlige energiutgifter på 11.850 kroner kontra 45.000 kroner. Det er derfor god grunn til å sjekke energibruken i en bolig før du kjøper, sier Hugnes. Han gir følgende råd til boligkjøpere:
1. Sjekk energiattesten
Fra 1. juli i år skal alle boliger som skal selges eller leies ut ha en energiattest. Energikarakteren viser hvor energieffektiv boligen er. Oppvarmingskarakteren viser hvor stor del av oppvarmingen som kan dekkes med andre energibærere enn elektrisitet, olje og gass til oppvarming og varmtvann. En tiltaksliste viser aktuelle investeringer som vil forbedre boligens energistandard.
2. Varmesystemet
Finnes det alternative oppvarmingskilder eller er boligen ensidig avhengig av strøm til oppvarming? Strøm er gjerne dyrest når det er kaldt, og da kan det være fint å ha alternative måter å varme opp boligen på.
3. Luftlekkasjer
Norske boliger lekker for grovt beregnet 3,7 milliarder kroner i strømutgifter hvert år. En tetthetskontroll kan avsløre om huset har store luftlekkasjer. Nye boliger kan ha utført tetthetskontroll, så spør etter denne.
4. Isolasjon
Hva er isolasjonsstandarden i gulv, vegg, vindu og tak? Oppvarming kan stå for 60 % eller mer av energiutgiftene. Godt isolerte hus trenger mindre oppvarming og dagens forskrifter tilsier cirka 30 cm isolasjonstykkelse i gulv/tak og 25 cm i vegg.
5. Vinduer
Vinduene kan stå for 40 % av varmetapet via ytterflatene i en bolig. Sjekk om vinduene er skiftet ut nylig og om jobben er gjort forskriftsmessig. Sjekk også at det ikke er luftlekkasjer rundt vinduene og be om faktura på jobben.
6. Ventilasjon
Er det mulig å installere balansert ventilasjon med en god varmegjenvinner? I et godt isolert hus er det viktig at luften byttes ut ofte uten at varmen trekkes ut.
7. Varmestyring
Er oppvarmingssystemet utstyrt med termostater med dag- og nattsenking? Et godt styringssystem reduserer behovet for oppvarming med 15 – 20 %.
8. Fyringsutgifter
Hva er det årlige strømforbruket til boligen? Husk å få med forbruk av ved, olje eller andre energikilder i tillegg. Sammenlign med tilsvarende boliger. Er forbruket svært høyt, får du samtidig en indikasjon på dårlig isolasjon og luftlekkasjer.
9. Vedfyring
Vedprisen er forholdsvis stabil og gir deg forutsigbare fyringsutgifter. Vedovner gir nok varmeeffekt også i de kaldeste periodene når strømprisen er høyest, og gir sikkerhet ved strømbrudd. De beste rentbrennende ovnene har en virkningsgrad på rundt 80 prosent, mens gamle ovner kan ligge på bare 50 prosent. Er det en åpen peis i huset har man normalt mulighet til å montere en peisinnsats.
10. Varmtvannsbereder
Er den stor nok for hele familien? Er berederen av eldre dato? Nyere beredere er bedre varmeisolert og har et mindre varmetap.
OBS:
Kostnadene til oppvarming bør ikke komme som noen overraskelse etter at du har flyttet inn i boligen.
