Vi får mange forespørsler fra våre medlemmer om AFP-ordninger i privat sektor. Det er vanskelig å ha oversikt over alle kravene som må oppfylles før du har rett på AFP.
– Det er mange feller, og trår man feil kan man miste mange år med oppspart AFP, sier seniorrådgiver Eva Sørmo i Norsk Familieøkonomi.
AFP er en forkortelse for avtalefestet pensjon. AFP er en attraktiv ordning for arbeidstakere. Du kan ha ubegrenset med lønn eller næringsinntekt i tillegg til AFP. Dessverre er det mange fallgruver å gå i. Vi har snakket med Agnes Bergo, som er daglig leder i Pengedoktoren, og hun belyser de viktigste fallgruvene man må passe seg for.
Ordningen blir evaluert i år og jeg håper at hele ordningen blir avviklet og at den oppsparte pensjonen heller tas inn i folketrygden. AFP begraves, og det som er innbetalt går til alle.
I privat sektor må du ha vært ansatt i en AFP-bedrift i minimum syv av de ni siste årene før fylte 62 år. Et veldig vanlig eksempel er at en arbeidstaker arbeider en tid i et søsterselskap eller datterselskap. Dersom dette selskapet ikke er en AFP-bedrift så mister du rettigheten til AFP. Da hjelper det lite at du kanskje har fått høyere lønn for å flytte på deg. Å miste retten til AFP koster hundretusenvis av kroner.
Du må være aktiv arbeidstaker når du søker om AFP. Mange inngår en avtale om sluttpakker i forbindelse med nedbemanning. Tar du imot en sluttpakke uten arbeidsplikt før du er 62 år, får du ikke AFP. Selv om du får lønn frem til du er 62 år får du ikke AFP så lenge du ikke er aktiv arbeidstaker.
Du må søke om AFP mens du fortsatt jobber i en AFP-bedrift. Bergo viser til et eksempel hvor en far ønsker å hjelpe en sønn med å bygge opp hans bedrift. Far jobbet i en AFP-bedrift, og han var over 62 år da han sluttet og gikk over til sønnens bedrift. Siden far skulle fortsette å jobbe, tenkte han ikke på å søke om uttak av pensjon. Men sønnens selskap er ikke en AFP-bedrift. Dermed har far mistet retten til AFP.
Du kan ikke få uføretrygd og AFP samtidig. Et annet vanlig eksempel som Bergo beskriver er at du jobber 50 % i en AFP-bedrift, samtidig som du er 50 % uføretrygdet. For å få AFP må du si fra deg uføretrygden før du er 62 år, og det er det mange som velger å gjøre fordi de tror at AFP er høyere enn uføretrygden. Men det er en regel som sier at du mister retten til AFP hvis du har vært sykemeldt i mer enn 52 uker i løpet av de tre siste årene. Mange med helseproblemer kan miste AFP på grunn av denne regelen. Hvis du først sier fra deg uføretrygden, er det ikke sikkert at du får den tilbake. Du har jo sagt fra deg uføretrygden fordi du ville ha AFP, og da er du jo per definisjon frisk. Det er vanskeligere å få uføretrygd i dag enn det var tidligere. Dermed kan du ende opp med å få verken uføretrygd eller AFP.
Du får ikke AFP hvis du er selvstendig næringsdrivende. En annen svært urettferdig ordning er at alle som driver for seg selv, blir nektet opptak i AFP-ordningen. Bønder, frisører, rørleggere og regnskapsførere - alle som driver sin egen lille virksomhet faller utenfor denne ordningen. Heller ikke familiebedrifter får være med. De må imidlertidig betale skatt for at andre skal få nyte godt av AFP-ordningen. Dette oppleves som svært urettferdig, og undergraver tilliten til de som lager reglene.
Ikke arbeidsgiverens ansvar
Som det framkommer fra Bergo er det mange regler som skal overholdes for at akkurat du skal beholde din gode AFP-ordning. Du må derfor være oppmerksom dersom det blir endringer i arbeidsforhold. Bare det å jobbe litt for søster- eller datterselskaper internt i en organisasjon kan slå negativt ut for nettopp din AFP. Ta derfor alltid kontakt med en pensjonsekspert dersom du står i en situasjon hvor det blir endringer i ditt arbeidsforhold. Det er ikke alltid du kan få de nødvendige opplysningene hos din arbeidsgiver. Agnes Bergo forklarer at det ikke er arbeidsgivers ansvar å gi eller inneha informasjon om AFP. AFP er en fagforeningspensjon. Det er fagforeningen som har det overordnede rådgivningsansvaret.
– Det er ikke arbeidsgiver som har plikt til å gi opplysninger om AFP. Hvis arbeidsgiver kunne velge, ville de ofte heller økt tjenestepensjonen i stedet for å ha AFP. AFP er en dyr ordning med mange fallgruver. Ofte er økt tjenestepensjon mye bedre for arbeidstakerne, fordi de oppsparte rettighetene i en tjenestepensjon er dine og kan ikke tas fra deg, uansett arbeidsforhold eller helsetilstand, forteller Bergo.
Nye regler på vei?
I følge seniorrådgiver Eva Sørmo kan AFP for mange virke urettferdig, og det er mange regler som må overholdes for at denne skal komme til utbetaling. Det kan derfor være gode grunner til å tro at det kommer nye regler for AFP i privat og offentlig sektor. Hun tror at for mange vil det være bedre at arbeidsgiver øker satsene for innskuddspensjon for sine ansatte slik at man er sikrere på å beholde sin oppsparte pensjon. Dette gir dessuten mer forutsigbare kostnader for arbeidsgivere. Agnes Bergo er ikke fornøyd med AFP-ordningen og håper på endringer dette året.
– Ordningen blir evaluert i år og jeg håper at hele ordningen blir avviklet og at den oppsparte pensjonen heller tas inn i folketrygden. AFP begraves, og det som er innbetalt går til alle, sier Bergo.
