Den store fondsundersøkelsen som vi gjennomførte i august har gitt noen helt klare og forventede svar, men også noen forunderlige svar.
Det åpenbare først; vi sparer til ulike ting, men hovedsakelig til pensjon og økonomisk trygghet. Vi er langsiktige i sparingen og bruker tid på å finne rett og riktig forvalter.
Da blir det litt forunderlig at vi ikke følger opp sparingen tettere, først og fremst i form av å være kritisk til dårlig forvaltning. Dersom vi bruker god tid til å finne riktig forvalter bør vi i større grad også følge opp investeringen ved å følge opp forvalteren jevnlig. Å gjennomgå egne investeringer en gang i året bør være ett minimum. Fordi om plasseringen er langsiktig, er det ikke dermed sagt at den bør være hos samme forvalter i hele perioden.
Vi i Norsk Familieøkonomi har i lengre tid observert ulik grad av kompetanse og resultater blant fondsforvaltere. Spesielt har vi kunnet påpeke en sammenheng mellom distribusjon og størrelse på fondskapitalen – og disse er ikke nødvendigvis de beste, heller motsatt. To åpenbare trekk som vi småsparere bør være oppmerksom på:
- Når eksempelvis norske fond har en stor forvaltningskapital, for stor, blir det vanskelig å kunne snu seg i markedet og kontinuerlig finne underprisede selskaper. Norge er tross alt et svært lite, og ikke minst gjennomsiktig, marked. Når fondet har fått, i våre øyne, en for stor forvaltningskapital så vil det sannsynligvis underprestere – lenge.
- Fond som var veldig bra tidligere er ikke automatisk vinneren i morgen. Vi har sett i altfor stor grad at fondsforvaltere lever på historisk avkastning og presterer mindre bra etter hvert som fondet vokser. Dette kan ha minst to årsaker; for det første kan fondets kapital bli så stor at det ikke lenger er mulig å hente spennende kjøpscase. For det andre kan fondet ha mistet en eller flere av sine forvaltere som i langt mindre grad er like flink til å levere god avkastning.
Å investere i aksjefond innebærer risiko, det vet vi. Men er en klar over all risiko? Vi pleier å vurdere følgende momenter før vi anbefaler fond og forvalter:
- Enhver forvalter besitter egen kompetanse og unike evne til levere resultater. Da blir det viktig å være bevisst på hvem en velger som forvalter til egne midler. Dersom Stensrud i Skagen Kontiki pensjonerer seg ønsker jeg å vite det så raskt som mulig, da det ikke er åpenbart at hans etterfølger er like god. På samme måte ville jeg gjerne ha visst hvem som overtok etter Phillip Weintraub når han sluttet i Skagen Fondene. Avkastningen av dine midler er avhengig av ett hode, en forvalter, og dennes prestasjoner.
- Forvalterselskapene har ofte egen strategi og plan for forvaltningen. Eksempelvis har Delphi-Fondene en helt egen måte å plukke ut enkeltpapirer på enn andre. Delphi har fundamental bakgrunn, men handler nesten utelukkende på teknisk analyse. Ønsker du en slik forvalter, eller en mer tradisjonell? Samtidig har vi sett fondsforvaltere har strukket strategien langt for å tilpasse markedet. Eksempelvis skulle en forvalter investere i Upopulær, Underanalyserte og Undervurderte selskaper – noen av landets og verdens største selskaper er neppe underanalyserte og undervurderte, likevel finnes de nå i porteføljen. Når forvalter kaster egen strategi og plan over bord ville jeg gjort det samme med forvalteren.
- Vi i Norsk Familieøkonomi mener at de fleste investeringsporteføljer bør ha en global tilnærming og global overvekt med innslag av større eller mindre andeler med «krydder». Eksempelvis har det vært fordelaktig å være plassert i BRIC-landene den siste tiden (Brasil, Russland, India og China). Samtidig blir det vanskelig å forsvare at størsteparten av midlene skal være plassert i lille Norge som kanskje ikke bare er et lite land, men som utelukkende er basert på naturressurser (olje og fisk). Slik at region, marked og segment er avgjørende for valg av risikoprofil. Noen forvaltere har likevel valgt å putte en del globale aksjer inn i en norsk portefølje, da klarer neppe avkastningen å bli i henhold til risiko.
Vi ser selvsagt at det å realisere gevinst utløser skatteplikt. Men våre utregninger viser også at dersom du innløser andeler, betaler skatt og velger ett fond som gir ca. 2-3 % bedre avkastning enn det forrige, har du tjent inn igjen skatten i løpet av veldig kort tid – 2 til 3 år. Dessuten finnes det i dag Link-produkter som ikke utløser skatt før du skal ta ut midlene for å benytte dem til annet enn i aksjemarkedet. Her reinvesteres kapitalskatten.
Hvorfor ikke sette av noen timer i året?
Sjekk www.Morningstar.no Her finner du kort og konsis informasjon om de ulike fondsforvalterne. Her kan du sammenligne de ulike fondene med hverandre, slik at du får best mulig grunnlag for å vurdere ulike fond med samme referanseindeks og forvaltningsstrategi.
Vi fant veldig enkelt ut at blant norske fond kan du ha tre ganger bedre avkastning om du hadde valgt en annen forvalter enn «Folkefondene».
Ta gjerne kontakt. Vi kan hjelpe deg i gang
Reid Krohn-Pettersen
Sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi
