Salgsbudsjetter er en viktig del av hverdagen i norske banker, og de ansatte blir målt på hvor mange forsikrings- og spareprodukter de klarer å selge deg som kunde. Likevel får de fortsatt lov å kalle seg rådgivere.
– Det er på tide å kalle en spade for en spade. Våre medlemmer har sett seg lei av at bankansatte som skal selge dem forsikringer, kredittkort og spareprodukter titulerer seg selv som rådgivere, når de i realiteten er selgere. En Volvo-selger kan også gi deg råd om hvilken modell og biltype du burde velge, men ingen ville finne på å kalle han en bilrådgiver av den grunn, sier sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi, Reid Krohn-Pettersen.
Best for kunden – eller for banken?
Da Kredittilsynet gjorde en utredning på oppdrag fra Finansdepartementet i 2008, ble det sagt at tittelen rådgiver er desinformerende så lenge en bruker belønningsstrukturer i sparemarkedet. Dette fordi rådgiveren ikke opptrer i kundens interesse.
– Vi er overrasket over at det ikke ble en større diskusjon om dette etter at utredningen kom. Bankselgerne har fått fortsette å titulere seg som rådgivere. Det er på høy tid at vi får en endring, slik at bankenes kunder får et mer bevisst forhold til hvilken rolle bankselgerne har, mener Reid Krohn-Pettersen i Norsk Familieøkonomi.
Titulerer en seg som selger, informeres automatisk kunden om det økonomiske forholdet mellom han og bankselgeren.
– Vi mener selvsagt ikke at bankene skal slutte å selge finansielle produkter, men våre medlemmer opplever det som vanskelig å vite om produktene banken tilbyr er de beste for kunden, sier Krohn-Pettersen.
Han viser til at bankene bare tilbyr et veldig snevert utvalg finansielle produkter. Er du kunde i en bank tilknyttet Eika-alliansen får du for eksempel bare kjøpt Eika-fond.
«Gratis» rådgivning
Mange banker tviholder på rådgivertittelen, og argumenterer med at de er der når kundene har livskriser, eller på andre måter trenger hjelp.
– Men en «rådgivningssamtale» i banken er gratis. Ikke fordi banken jobber gratis for deg, men fordi det forventes at du vil bidra til bankens inntjening ved å ta opp lån, kjøpe spareprodukter fra den ene leverandøren banken tilbyr, eller tegne forsikringer du kanskje ikke trenger. Jeg ville vært mer komfortabel med å betale noen kroner for en tjeneste der jeg visste at personen på andre side av bordet kun hadde mine interesser i tankene, sier Reid Krohn-Pettersen i Norsk Familieøkonomi.
