Hverdagsøkonomi

Hvordan bedre økonomien etter et samlivsbrudd?

Å havne i en situasjon der man bor alene, og kanskje har forsørgeransvaret for barn, er en vanskelig overgang. Både rent følelsesmessig, men også økonomisk.

Det kan oppleves som et sjokk å befinne seg i en ny situasjon, og plutselig er alene om det meste. Noen får aleneansvaret for barna, mens andre deler på omsorgen. Noen går fra to stabile inntekter, til en inntekt som ikke lenger er høy nok. Det er mange som sliter økonomisk, og som opplever at det er langt vanskeligere å få det til å gå rundt med kun én inntekt, både med og uten barn i bildet.

De siste tiårene har det stadig blitt flere husholdninger som består av én person, ifølge SSB. Over 19 prosent er aleneboende, og nesten en av fem husholdninger er familier med en enslig forsørger. Når et forhold tar slutt, vil man kanskje oppleve at nettverket ikke er så stort lenger. Bor man langt fra familie, er dette en ekstra utfordring å forholde seg til. 

Hvis man tidligere har befunnet seg i en stabil økonomisk situasjon, kan det være vanskelig å godta at man ikke lenger har de samme mulighetene. Mange synes kanskje også det er flaut å innrømme for seg selv og andre at de sliter økonomisk. Det er forståelig at det er en utfordrende prosess å gå gjennom, men i enkelte tilfeller er det viktig å svelge stoltheten og rett og slett be om hjelp når det trengs.

Hvordan gir jeg barna det de trenger? 

For de som har barn, vil den økonomiske situasjonen avhenge av alder på barna. Har du små barn og er enslig mor eller far, kan du ha rett på stønader fra NAV. Her kan nevnes stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far i arbeid, overgangsstønad, utvidet barnetrygd og tilleggstønader. Ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor og forhør deg om dine muligheter. 

Med eldre barn har man ikke rett på de samme stønadene, men utgiftene kan være minst like høye. En tenåring har ofte større krav til utstyr og klær enn et mindre barn. Har man mindre penger å rutte med enn tidligere, er man nødt til å gjøre en ekstra innsats hvis man ønsker å gi barna så mye som mulig. Sjekk Finn for brukt utstyr, bruk gjenbruksapper for klær til barna og følg med på tilbud.

Har jeg råd til å beholde boligen? 

Bosituasjonen er et kritisk element når et par går ifra hverandre. Skal man ha barna boende hos seg, enten fullt eller delvis, ønsker man gjerne å bo nær barnehage eller skole. Samtidig ønsker noen å beholde boligen de bodde i tidligere, gjerne for barnas skyld. Andre er nødt til å finne seg ny bolig, og ender opp med dårlige betingelser på boliglånet på grunn av den nye økonomiske situasjonen. 

De fleste ønsker en bolig som har nok plass, er nær skole og jobb, og som holder en viss standard. Et høyt priset boligmarked kan gjøre dette vanskelig for aleneboende. Snakk først med banken om dine lånemuligheter.

Har man allerede en bolig og et boliglån, vil man i disse dager mest sannsynlig oppleve at renten på boliglånet blir dyrere. De aller fleste bankene setter opp renten, og dette rammer spesielt de som allerede befinner seg i en økonomisk sårbar situasjon. 

Undersøk derfor dine muligheter for å få bedre lånebetingelser, selv om renten går opp. Kan du få avdragsfrihet på lånet en periode? Kan du binde renten for å få forutsigbarhet? Eller kan du flytte lånet til en annen bank som gir deg en lavere rente? For en person som sliter økonomisk, er forutsigbarhet enormt viktig, og da kan eksempelvis et fastrentelån gi stabilitet i en periode med mye annen usikkerhet.

Er det muligheter for at verdien på boligen har steget, kan også dette gi grunnlag for en bedre rente dersom belåningsgraden din har endret seg. 

Hvor kan jeg spare mest?

Dersom det er mulig å hente noe på boliglånet, er dette den klart størte posten du kan spare penger på. Dessverre er det ikke alltid slik at banken kan eller vil hjelpe personer med økonomiske problemer. Da er det spesielt viktig å hente det man kan på andre områder. 

"Annet"-posten, som for eksempel matbudsjettet, er ofte den eneste posten man kan styre, og den eneste muligheten for sparing. Derfor er det ekstra viktig å være nøye, både i planleggingen og gjennomføringen. Vær derfor opptatt av gode tilbud, fyll opp fryseren, og kutt ut de unødvendige utgiftene. Sparer du ti kroner hver uke ved å bytte merke på skinke, vil det faktisk utgjøre en forskjell i et stramt budsjett.

Når strømprisene og drivstoffprisene øker, maten blir dyrere, og boliglånsrenten settes opp, vil trang økonomi gjøre at man merker dette spesielt godt. Da er det viktig at man legger til rette for forutsigbarhet, samtidig som man er nødt til å være bevisst sitt forbruk. Å skulle snu på hver en stein for å få råd til alle utgiftene er en ubehagelig følelse, men det kan være en mager trøst at enkelte tiltak kan gjøre tilværelsen litt lettere. 

Hvis det er penger til overs når tiltakene er iverksatt og alt som skal betales har blitt betalt, bør man forsøke å bygge seg opp en liten buffer til uforutsette utgifter. Sett gjerne av noen hundrelapper hver måned når lønnen kommer inn, slik at disse pengene ikke forsvinner i løpet av den kommende måneden.

Slik kan du spare penger

  • Hvis du har lån fra Lånekassen, bør ikke dette prioriteres å nedbetales over andre lån. Undersøk om du kan få avdragsfrihet på lånet i en periode. 
  • Har du boliglån, sjekk om du kan få lavere rente, bytte bank for bedre betingelser, øke nedbetalingslengden på lånet, få avdragsfrihet på lånet eller binde renten. 
  • Få en ny verdivurdering på boligen hvis det er aktuelt, for å kunne be om en lavere rente. 
  • Få best mulig tilbud på strøm, forsikringer og telefonabonnement. Be om tilbud fra flere tilbydere. 
  • Hold deg unna forbrukslån og kredittkort. Dette er kortvarige løsninger, som aldri lønner seg. 
  • Sjekk med NAV hvilke stønader du kan ha rett på. 
  • For de som har problemer med å betale husleie eller boliglånet, og som har lave inntekter og høye boutgifter, kan bostøtte i Husbanken være et alternativ.
  • Be om hjelp fra familie og venner, for eksempel til barnepass eller arving av klær og utstyr. 
  • Lag handleliste og ukemeny, og vær streng med deg selv når du handler. Benytt deg av gode tilbud. 
  • Kjøp brukt utstyr og klær på Finn og gjenbruksapper. 
  • Spre utgiftene. Månedlig betaling på faste utgifter som er spredd utover året, er ofte bedre enn få, store regninger.  
  • Vær ærlig med barna. Da kan de forstå situasjonen og bidra til sparing. 
  • Sett opp regnskap og budsjett. Bruk regnskap som et verktøy for å finne ut hvor pengene går og hvor du kan spare.

Går du gjennom eller har du gått gjennom et samlivsbrudd? Ta gjerne kontakt med oss, så kan en av våre rådgivere hjelpe deg i din nye økonomiske situasjon. Som medlem har du en time gratis økonomisk rådgivning inkludert i medlemskapet, så ikke nøl med å ta kontakt.

Norsk Familieøkonomi