Hvis barnet ditt blir ufør som 20-åring og får utbetalt 100 000 kroner årlig fra barneforsikringen sin, er det da riktig at en fortsatt bare får utbetalt de samme 100 000 kronene 40 år senere?
– Hver gang vi i Norsk Familieøkonomi tester barneforsikringer, understreker vi viktigheten av å ha en god uførepensjon inkludert i forsikringen. I forbindelse med årets barneforsikringstest har vi funnet ut at uførepensjonene likevel ikke er så gode som de ser ut til å være, sier Reid Krohn-Pettersen som er sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi.
Med en uførepensjon vil barnet få utbetalt en fast sum hver måned om han eller hun skulle bli ufør, i tillegg til utbetalingen fra NAV. Uførepensjon er en kompensasjon for fremtidig tapt inntekt. Blir en ufør som ung er minste årlige ytelse fra NAV i dag rundt 246 000 kroner (2,66 G).
– Én krone i dag vil langt fra være verdt én krone om 40 år. Når forsikringsselskapene ikke regulerer størrelsen på uførepensjonen i barneforsikringen, betyr det at barnet bare vil få utbetalt småpenger etter å ha vært ufør over lang tid, sier Krohn-Pettersen.
Spesifiserer ikke økningen
Norsk Familieøkonomi har spurt alle forsikringsselskapene om de indeksregulerer uførepensjonen etter påbegynt utbetaling. Sagt på en annen måte; hvis en blir ufør som 20-åring og får utbetalt 100 000 kroner årlig, vil en da fortsatt bare få utbetalt de 100 000 kronene 40 år senere?
– Svaret er dessverre et rungende ja, sier Krohn-Pettersen.
Unntakene er Frende og Gjensidige. Kommunikasjonssjef Heidi Tofterå Slettemoen i Frende opplyser;
– Frende oppregulerer de årlige utbetalingene med utgangspunkt i risiko- og avkastningsoverskudd på de løpende utbetalingene på uførepensjon. Kunden vil derfor få et høyere beløp utbetalt ved 40, 50 og 60 år, enn hva han eller hun har i en alder av 20 år.
I gjennomsnitt har Frende oppregulert med 3,5 prosent i snitt i årene de har utbetalt uførepensjon. Gjensidige anslår at de har hatt en oppregulering på mellom 1 og 1,5 prosent de siste fem årene.
– Til sammenligning har G-beløpet blitt justert opp med 3,56 prosent i året i snitt. Hvis uførepensjon under utbetaling skulle fulgt G-beløpet ville prisen på forsikringen gått betydelig opp, fordi kundene da måtte betalt for en fremtidig og usikker regulering som ligger utenfor vår kontroll, forklarer kommunikasjonssjef i Gjensidige, Christian H. Haraldsen.
Altså har heller ikke Frende eller Gjensidige en fast indeksregulering, og dermed ingen garanti for hvor mye uførepensjonen vil øke. Men den øker i det minste, i motsetning til hos de andre selskapene.
En tusenlapp i måneden
Mange forsikringsselskaper tar utgangspunkt i Grunnbeløpet i folketrygden når de bestemmer hvilke utbetalinger de skal ha i barneforsikringene, og 1 G er vanlig sum for uførepensjon per år. Dersom et barn med barneforsikring hadde blitt ufør som 20-åring i 1976, ville han eller hun fortsatt fått utbetalt uførepensjon i dag som 60-åring. I 1976 var Grunnbeløpet 11 800 kroner, mens 1 G i dag utgjør 92 576 kroner. Men ettersom forsikringsselskapene altså ikke gjør en regulering av sine uførepensjoner ville den uføre 60-åringen fortsatt fått utbetalt 11 800 kroner, eller mindre enn en tusenlapp i måneden. Og selv om tusenlappen var verdt en del i 1976, blir en definitivt ikke rik av den i dag!
Hvorfor ikke indeksregulere?
Norsk Familieøkonomi stiller spørsmål til om forsikringskundene er klar over at ikke uførepensjonene reguleres etter påbegynt utbetaling.
– Er det naturlig å tro at man ikke indeksregulerer fremtidige ytelser, eller forventer man at kronens kjøpekraft reguleres på lik linje med alle andre liknende ytelser? Jeg er sterkt redd for at de fleste av oss antar at man indeksregulerer denne typen ytelser, sier Reid Krohn-Pettersen.
Løsningen på dette «problemet» er enkel; gi kundene mulighet til å kjøpe en barneforsikring der en indeksregulerer eller oppjusterer uførepensjonen etter Grunnbeløpet, også etter at utbetalingen av pensjonen har startet. Det vil medføre at barnet får en rettferdig utbetaling av uførepensjonen også i de mange årene etter at utbetalingen starter.
