Som nybegynner i aksjemarkedet, kan det virke svært komplisert å skulle plassere sparepengene andre steder enn i en sparekonto i banken. Har du lyst til å prøve deg i aksjemarkedet? Her er oppskriften for å komme igang.
Hva skal du investere i, hvilken konto skal du velge, hvordan går du frem og hvor langt tidsperspektiv bør du ha? Alle disse spørsmålene bør man tenke gjennom før man starter med investering i aksjemarkedet.
1. Fond eller aksjer
Som ny i aksjemarkedet, kan det være fornuftig å starte forsiktig. Det vil være risiko forbundet med investering, så du bør ha en god økonomi i bunnen, slik at du ikke blir avhengig av å ta ut disse pengene på kort sikt. Før du begynner, må du sette deg godt inn i hva aksjer og aksjefond er.
Aksje: En aksje er en eierandel i et aksjeselskap. Når du kjøper aksjer, kjøper du en andel av selskapet. Kjøper du enkeltaksjer, tar du høyere risiko enn du gjør i et aksjefond, da et aksjefond består av flere selskaper.
Aksjefond: Et aksjefond består av flere ulike aksjer som gjør at du blir indirekte eier i flere ulike selskap. Dette gir dermed lavere risiko enn en enkeltaksje.
Indeksfond: Et indeksfond, eller passivt fond, er et aksjefond som prøver å gi samme sammensetning av aksjer og dermed også avkastningen til den valgte referanseindeksen. En slik indeks kan for eksempel være hovedindeksen for Oslo børs (OSEBX). Dette innebærer at dersom indeksen stiger 10% i løpet av et år, skal indeksfondet som følger indeksen også stige tilsvarende (minus kostnader).
Hvor interessert er du i å følge opp investeringen selv? I et fond betaler du en forvalter for å plukke de beste aksjene for deg. Du selv trenger gjerne bare å sjekke fondets status en gang i året. Det er mer krevende å gå i enkeltaksjer enn i fond. Du blir din egen forvalter, og må selv følge med på selskapene du eier aksjer i. Dette kan selvsagt være en mer interessant og lærerik måte å investere på, enn å sette bort jobben til en forvalter.
2. Langsiktighet
Du skal ikke inn i aksjemarkedet med mindre du har minimum et 5-årspersperspektiv. Kortere tid blir spekulasjon. Det kan selvsagt gå bra, men vi anbefaler alltid langsiktighet i aksjemarkedet.
3. Velg riktig konto
Når du skal starte sparingen din, må du velge riktig konto. Da kan du velge mellom følgende:
Aksjesparekonto: I en aksjesparekonto kan du investere i børsnoterte aksjer og aksjefond. En slik konto lar deg bytte fond og aksjer samt gjøre handler uten å utløse skatt før du tar gevinsten ut av kontoen. Du kan også velge å ta ut innskutt beløp først for å la gevinsten stå igjen og forrente seg. Du får også med skjermingsfradrag på en aksjesparekonto.
VPS- eller fondskonto: I en VPS-konto kan du investere i aksjer, aksjefond og børsnoterte fond. I tillegg kan du kjøpe renteprodukter og mer kompliserte produkter i en slik konto. Benytter du en VPS-konto, vil du utløse skatt på gevinst og tap når du selger eller bytter spareprodukter.
Investeringskonto: Dette er et forsikringsprodukt. Her kan du investere i aksjer, fond og et utvalg ETFer. Denne kontoen gir deg muligheten for utsatt beskatning. Du får ikke skjermingsfradrag på denne type konto, men den er gunstig dersom du ønsker å kombinere sparing i aksjer og renteprodukter.
4. Gå gradvis inn
Du bør ikke gå inn med alle pengene samtidig. Gå inn litt og litt. Hvis du vet at børsen har falt voldsomt, kan du starte med litt ekstra. Husk likevel at du ikke vet om den vil falle enda mer. Gå inn en gang i uka eller en gang i måneden, alt etter hvordan det passer deg. Da får du en snittkurs for perioden, og slipper å bekymre deg for om du har valgt feil tidspunkt å handle på. Er du en småsparer som vil gå inn med 100 kroner i måneden, anbefaler vi aksjefond/indeksfond. Vil du kjøpe aksjer, bør summen være en god del høyere.
Den billigste kurtasjen for en småsparer i Nordnet, er 29 kroner for en handel. Hvis du handler en aksje for 100 kroner så vil kurtasjen koste 29 prosent av kjøpet. Det sier seg selv at det blir ufornuftig. Du må regne selv hva du synes er greit hva kurtasjen utgjør av kjøpet. Et alternativ for å gå inn gradvis i aksjer og holde kurtasjen lav, er å samle opp penger i et kvartal eller et halvår for så å kjøpe.
5. Spre risiko
Tenk over hvordan du skal spre risikoen. Se for deg en tredelt pyramide. Grunnmuren er trygge aksjer i store, likvide selskaper, eventuelt brede, globale aksjefond/indeksfond. I midten har du snevrere aksjer, kanskje innen en sektor eller et land som du liker og har forståelse for. Vil du ha litt ekstra risiko, kan du legge det inn på toppen av pyramiden. Der setter du minst penger, men det er også der du kan tjene det lille ekstra eller tape. For noen er det greit å stoppe på bunnen, for andre er det greit å fortsette til og med midten, mens noen igjen vil risikere mer. Totalt bør du ha mellom 5-10 aksjer eller 2-3 fond innen forskjellige geografiske markeder eller ulike bransjer, for å være diversifisert. Velger du et globalt indeksfond i bunnen har du spredt investeringen innenfor mange regioner og sektorer. Da kan du vurdere om du bygger på med indeksfond i kjente markeder, som for eksempel Norge eller Norden. Dersom du kjøper et aktivt forvaltet fond, bør du følge litt med selv, da fondet er avhengig av dyktige forvaltere for å levere over tid.
6. Forstå det du kjøper
Når du skal bygge porteføljen din, ikke kjøp aksjer i selskaper som driver med noe du ikke forstår. Vet du ikke hva seismikk er, hvordan markedsforholdet er og hvordan du skal tolke nyheter og utvikling fra fagfeltet, skal du heller ikke eie en aksje der. Gjør det enkelt. Velg noe du har en bakgrunn for å skjønne. Vil du absolutt inn i fagområder du ikke forstår, velg da et fond. Der overlater du kunnskapen til en profesjonell forvalter.
7. Hold kostnadene nede
Fokuser på hva investeringen koster. Bare 1 prosent i forskjell vil over tid utgjøre mye for avkastningen din når renters rente-effekten får jobbe. Det å handle gjennom en nettaktør, som for eksempel Nordnet, er den rimeligste løsningen siden du gjør jobben selv. Du vil se at her er det mye penger å spare.
8. Ikke bli grådig
I aksjemarkedet er det noe som kalles grådighetsprinsippet. Dersom du får en avkastning som gjør at du er fornøyd; ta ut gevinsten og ikke bli grådig. Når bør du være fornøyd? Det må vurderes ut fra risikoen du har tatt og porteføljen du har investert i. I snitt skal aksjemarkedet gi mellom 8 og 10 prosent, men du har aldri et snittår. Så har du hatt aksjer i 5 år, uten særlig høy risiko og fått mellom 8 til 10 prosent årlig avkastning, skal du være fornøyd.
Sparer du langsiktig i aksjefond over mange år, som for eksempel til pensjon, skal du i utgangspunktet kunne la de stå. Dette kan gi deg god meravkastning over tid. Pass samtidig på at du bytter ut dårlige aksjefond som ikke leverer over tid.
9. Gå gradvis ut
Når du så skal selge deg ut av fond eller aksjer, er det fremdeles viktig å tenke steg for steg-prinsippet. Særlig om du har spart mot et mål som pensjon, hus eller hytte. Aksjemarkedet vil svinge. Da er det kjedelig om du har planlagt at du må/skal ta ut pengene akkurat når markedet er i en bølgedal. Så en god stund før du trenger pengene, bør du selge deg gradvis ned. Må du ikke ha pengene, la dem stå i urolige tider.
10. Unngå belåning
Vær veldig forsiktig med å belåne aksjer. Svingningene på investeringen din blir mye større og vanskeligere å følge med på. En belånt investering kan gi et stort negativt utslag på sparingen. I verste fall kan du ende opp med å tape investeringen og sitte igjen med gjeld. Det er ikke der du bør ta sjansen. Dette rådet gjelder for mange, men spesielt for nybegynnere.
Trenger du gode råd om investering? Husk at alle medlemmer har en time gratis økonomisk rådgivning inkludert i medlemskapet!
Få tilgang til våre medlemsfordeler og rådgivning
65,- pr. mnd. i 12 mnd.
Hva trenger du hjelp til?
Det koster ikke noe å spørre!