Norsk Familieøkonomis årlige aksjefondsundersøkelse viser at vi som sparekunder er altfor lojale mot banken vår. De fleste bankers aksjefond er ikke bare dårlige på avkastning, men også dyre.
– Fondsundersøkelsen vår viser at hele 62 prosent av de som sparer i fond kjøper fondene sine gjennom banken. Det er ekstremt mange, og jeg er ikke sikker på at alle disse kundene har tenkt gjennom hvilke andre muligheter de har, sier sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen i Norsk Familieøkonomi.
Fond underpresterer
Hovedproblemet med at folk kjøper sine fond gjennom banken er at en ofte ender opp med bankenes egne fond. Og over lang tid har vi vært vitne til at disse fondene underpresterer.
– De fleste bankene har også noen av de verste fondene. Både Nordea, DNB og SpareBank 1-gruppen besitter noen av de mest begredelige fond som finnes. Det mest uheldige er at det er i disse fondene, folkefondene som Odin Norge, DNB Norge og Nordea SMB, at det er flest småsparere til stede. Eksempelvis har Odin Norge over lang tid gitt under halvparten av den avkastning som du skulle hatt, sier sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen.
På toppen av dette betaler du en forvalter for å få pengene dine til å vokse, såkalt aktive fond.
– Men når vi sammenligner med indeksen, eksempelvis Oslo Børs, ser vi at du over tid alltid ville fått bedre avkastning ved å kjøpe en blåkopi av børsen, noe det knapt er knyttet noen kostnader til. Dette er grunnen til at vi anbefaler våre medlemmer å kjøpe indeksfond, passive fond, sier sjeføkonomen.
Våre spareråd
Spesielt i disse tider hvor innskuddsrenten er så lav at den ikke gir noen avkastning i det hele tatt, vil de fleste av oss se etter alternativ sparing. Da er aksjemarkedet et helt naturlig sted å starte, og nettopp derfor oppfordrer vi småsparere til å være kritiske til hvem som forvalter sparepengene dine.
– Du skal ikke på noen måte føle deg tvunget eller bundet til å kjøpe de produktene som bankkontakten din presenterer for deg. Vær kritisk, still spørsmål til om de fondene banken din tilbyr er gode nok, rimelige nok og gir avkastning i henhold til den risiko som man påtar seg, mener Reid Krohn-Pettersen.
