Nettmagasin

Norsk Familieøkonomi har på ny undersøkt kostnadsnivået i kommunene, og finner gamle kjente både på topp og i bunn. Her kan du se hvordan din kommune ligger an.

– Selv om vi ser store endringer ellers på lista, har toppen og bunnen vært stabil i fire år nå. Sola kommune troner som vanlig øverst og er dermed den billigste kommunen å bo i, mens Gjemnes igjen må ta til takke med bunnplasseringen. Hele 15 739 kroner skiller mellom de to kommunene i år, og i løpet av de fire siste årene har en gjennomsnittlig husstand i Gjemnes til sammen betalt rundt 60 000 kroner mer enn en husstand i Sola. Det begynner å bli veldig mye penger, sier Reid Krohn-Pettersen som er sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi.

Bergen raser nedover mot bunnen

Når vi undersøker kostnadsnivået benytter vi de reviderte Kostra-tallene i Statistisk sentralbyrå, og ser på hvor mye en gjennomsnittlig husstand betaler i avgift på vann, avløp, renovasjon, feiing og eventuelt eiendomsskatt.. I Sola kommune utgjør avgiftene 5 269 kroner, mens folk i Gjemnes må betale 21 008 kroner for de samme tjenestene (inkluderer også 6 300 kroner i eiendomsskatt).

Mens vi tidligere har sett flere byer kjempe i toppen, er det nå bare Sandnes og Sandefjord som er inne blant de ti beste. Ellers finner vi Oslo på 29. plass, mens Stavanger er på 51. plass, Trondheim på 68. plass og Kristiansand på 245. plass. Mest skuffende er det likevel med Bergen som har rast fra en hederlig 14. plass til en fryktelig skuffende 276. plass (av 406 kommuner). Grunnen til dette er innføringen av eiendomsskatt, noe som i denne oversikten gjør at totalsummen øker med 7 325 kroner.

Hvordan blir med med sammenslåing?

I debatten om kommunesammenslåinger kan slike oversikter være interessante å se på. Hvor mye høyere er avgiftene i nabokommunen? Eller betales det så lave avgifter fordi avløpsrørene ikke blir vedlikeholdt, slik at det ligger en gigantregning et lite stykke inn i framtiden. Og hvordan blir det med eiendomsskatten hvis nabokommunene har forskjellig utgangspunkt?

– Det er ikke lett å legge seg borti kostnadene for vann, avløp og renovasjon da det er mange variabler som spiller inn. Eksempelvis kan en liten kommune som Sola dra nytte av sentrale tettsteder i kommunen, mens andre derimot kan være langstrakte og ha langt mellom husstandene når ledningsnettet skal rulles ut. Men direkte skatter, som eiendomsskatt, er det politikerne som bestemmer og kan endres eller fjernes ved et valg poengterer Krohn-Pettersen.

Slik har avgiftene økt siste år

For landet samlet var det avløpsgebyret av de kommunale tekniske tjenestegebyrene som steg mest fra 2014 til 2015, med 6,3 prosent. Vanngebyret gikk opp med 5 prosent, mens gebyret for renovasjon økte med 3,7 prosent. Feie- og tilsynsgebyret steg minst i perioden med en økning på 2,3 prosent, oppgir Statistisk sentralbyrå (SSB).

Ser man bort fra eiendomsskatten, er det Oslo/Akershus som har hatt kraftigst avgiftsøkning det siste året. SSB melder at gebyrene her steg mer enn 10 prosent sist år, mer enn det dobbelte av den gjennomsnittlige oppgangen for hele landet. Det var også den eneste av landets syv regioner som økte mer enn gjennomsnittet. Vest-Norge og Nord-Norge hadde total økning på over 4 prosent, mens Trøndelag og Agder/Rogaland hadde lavest stigning for gebyrene samlet med 2,6 prosent.

De 10 billigste kommunene å bo i:

De 10 dyreste kommunene å bo i:

Klikk her for å se hele undersøkelsen