Våre rådgivere mottar ofte forespørsler fra samboerpar som ønsker råd om hvordan man på best mulig måte kan navigere seg gjennom en total eller delvis sammenslåing av økonomi.
Oppdatert 28.06.23
Ikke alle samboerpar ønsker å hoppe rett ut i dypenden og ha felles økonomi fra start. Det kan oppleves overveldende å skulle slå sammen alt en eier og tjener sammen med en kjæreste, og noen føler kanskje at de mister litt kontroll over egne eiendeler. Likevel kan det være behov for å strukturere noen deler av økonomien, siden dere tross alt skal bo sammen og dele på visse utgifter. Som alltid er det første rådet å ta diskusjonen tidlig før skjev fordeling av økonomien skaper konflikt.
Sara og Jesper er et slikt samboerpar som ville ha hjelp til planlegging og strukturering. Paret har ingen barn, er unge og tidlig i etableringsfasen. Jesper har en bolig fra før av som de nå ønsker å dele. Sara har ikke per dags dato egenkapital til å kjøpe seg inn, men de ønsker begge å finne en rettferdig løsning på fordelingen av utgiftene denne felles boligen medfører.
Samboerparet er ikke alene om å ønske en delt felles bolig uten at begge står som eier ved å kjøpe seg inn. Dette er veldig vanlig, spesielt blant unge etablerere. Årsaken til dette kan være så mangt, for eksempel at den ene har vært i arbeid i flere år mens den andre nylig har fullført et langt utdanningsløp.
Mange velger derfor å la den andre flytte inn mot at h*n betaler husleie til den som står som eier på boligen. Dessverre resulterer ofte et ensidig eierskap av felles bolig i at den parten som ikke eier står igjen på bar bakke ved et brudd, uten mulighet til å kjøpe egen ny bolig. Helt enkelt forklart er det kun den som står som eier som har krav på boligen og derav også eventuelt overskudd ved salg, eller rett til å beholde boligen ved brudd. Det kan enkelt misforstås at selv om man betaler husleie så har man ingen rett til boligen. Har dette vært løsningen i mange år forstår vi godt at man kan føle seg sviktet når man ikke får noe igjen dersom det blir brudd. Man har jo bidratt økonomisk i mange år og dette tilskuddet kan kanskje til og med bidratt til at eier har blitt fortere gjeldfri. Vanskelig og frustrerende for parten som sitter igjen med ingenting.
Vi forstår likevel at mange velger denne løsningen, da det gjerne oppleves som enklere for begge parter. Utfordringen er at man må regne seg frem til en passende sum i husleie slik at begges behov blir møtt, både eiers behov for å dele utgiftene det medfører å eie bolig og "leietakers" behov for å kunne spare til egenkapital. Denne egenkapitalen "leietaker" opparbeider seg kan også benyttes til å kjøpe seg inn i felles bolig på et senere tidspunkt.
Gjennom rådgivning hos oss fikk Sara og Jesper tips om å enten ta utgangspunkt i boligens markedspris på leiemarkedet, eller rentekostnadene til Jesper. Husleien beregnes deretter ved ¼ av markedspris eller ½ av rentekostnadene. Resultatet blir omtrent samme sum uavhengig av utgangspunktet ettersom begge påvirkes av boligens beliggenhet. Der det er billig å leie er det også billig å bo, og motsatt.
Samboerne synes summen var rettferdig og var klare for å ta steget videre i planleggingen. Rådgivningstimen ble avsluttet med en gjennomgang av de neste stegene Sara og Jesper burde ta, og med seg på veien fikk de ressursene de trengte for å gjøre resten av jobben på egenhånd.
Hvis du også ønsker en slik gjennomgang, kan du ta kontakt med oss her.
