Med et mål om å oppgradere til en større bolig fikk Vibeke hjelp av rådgiver til å lage en tilpasset spareplan.
Vibeke har som mange andre unge nyutdannede fått hjelp av sine foreldre for å komme seg inn på boligmarkedet. Fordi hun manglet egenkapital har foreldrene stilt sin egen bolig som sikkerhet, og har signert som kausjonister på hennes boliglån. Vibeke har derfor to mål for fremtiden; betale ned boliglånet slik at hun har nok sikkerhet i egen bolig og ikke lenger trenger kausjonist, og spare til fremtidig ny bolig.
Det finnes mange kanaler å oppsøke når man ønsker råd om privatøkonomi. Vibeke benyttet både Google, podkaster og sosiale medier, og snakket selvsagt med vennegjengen. Likevel følte hun seg ikke helt trygg på at hun hadde god nok kunnskap, og hun følte heller ikke at Google eller vennene klarte å ta hensyn til alle faktorene i hennes livssituasjon. Hun tok derfor kontakt med en av våre uavhengige rådgivere for å få tilpassede råd og en 1-til-1 samtale med noen med lang erfaring og bred kompetanse.
Temaet for rådgivningssamtalen var altså sparing, og Vibeke ble bedt om å fylle ut et budsjett som hun og rådgiveren kunne ta utgangspunkt i. Dette ble først brukt til å avdekke hvor mye penger Vibeke har til å budsjettere med etter at hennes faste utgifter er betalt. Deretter førte hun inn sine variable utgifter som mat, klær, fritidsaktiviteter, underholdning og andre utgifter som kan variere noe fra måned til måned. Vibeke sjekket både kontoutskrifter tilbake i tid for å få et bilde av hennes ordinære forbruk, og benyttet SIFOs referansebudsjett dersom hun var usikker på hva som var en rimelig sum for de ulike utgiftspostene.
Da alle utgiftspostene var ført inn i budsjettet satt Vibeke igjen med summen hun ville ha til overs hver måned. Neste steg var derfor å beslutte hvordan disse pengene skulle fordeles. Vibeke var fast bestemt på at den største andelen skulle settes av til sparing, og da hovedsakelig boligsparing. Hun hadde allerede spart det årlige maksbeløpet på 25 000 kroner i BSU hvert år i fire år, og var nå forberedt på å øke den årlige sparesummen i tråd med økningen i statsbudsjettet for 2021. Altså ville Vibeke nå spare 27 500 kroner i året til bolig.
Spørsmålet var hvilken spareform som ville egne seg best for Vibeke, spesielt med hensyn til at hun som ung boligeier ikke får skattefradrag for pengene hun sparer i BSU fra og med 2021. Vibeke hadde samtidig et ønske om å redusere boliglånet sitt og hadde tenkt at det kanskje var smartest bruke pengene som allerede sto på BSU til å betale ned det eksisterende boliglånet, samt øke de månedlige avdragene tilsvarende det hun ville fortsatt å spare i BSU dersom det fremdeles var aktuelt.
Rådgiver anbefalte først at hun burde sammenligne boliglånsrenta med innskuddsrenta på BSU. Innskuddsrenta var ett prosentpoeng høyere enn boliglånsrenta, og sådan ville det ikke lønne seg for Vibeke å betale ned på lånet sammenlignet med å la pengene stå på BSU og fortsette hennes månedlige sparing som før.
Vibeke var usikker og ønsket å få mest mulig igjen for sparepengene sine. Hun lurte på om sparing i fond var noe å anbefale for hennes spareformål.
Rådgiveren ba henne da vurdere sparehorisonten, altså når så Vibeke for seg at hun skulle bruke sparepengene til å kjøpe ny bolig. Ved sparing i fond er den generelle anbefalingen at man bør spare i minst fem år. Sparehorisont har sammenheng med risiko, og ved å spare over lenger tid bidrar det til at noe av risikoen reduseres.
Vibeke har ikke egentlig en helt spikret plan for de neste fem årene, og er innstilt på at det kan skje endringer, men utgangspunktet hennes var at det skulle gå minst fem år før hun skulle bytte bolig. Med bakgrunn i dette var rådgiveren enig i at fondssparing kunne være et godt alternativ for Vibeke, men hun må tåle at verdiene svinger over tid.
Mye kan skje og forandre seg på kort tid i et ungt menneskes liv, og det kan plutselig være at Vibekes flytteplaner fremskyndes og at sparehorisonten da avkortes. For å unngå risiko på hele sparebeløpet foreslo derfor rådgiver at Vibeke kunne spare litt i fond og litt på BSU.
For pengene som spares i BSU vil Vibeke fremdeles få markedets beste innskuddsrente, og her står pengene trygt. Fondssparing er forbundet med høyere risiko, men også høyere sannsynlighet for enda høyere avkastning per krone sammenlignet med bank.
Vibeke synes dette var et godt forslag. I ettertid av møtet med rådgiveren har Vibeke opprettet to spareavtaler i sin nettbank; en med fast overførsel til BSU og en med fast overførsel til et globalt indeksfond. Nå gjenstår det bare for Vibeke å holde seg til spareplanen sin, og skulle det skje uforutsette endringer eller være behov for revurdering av spareplanen, vet Vibeke hvem hun skal kontakte neste gang.
