Nettmagasin

Personforsikringer kan inneholde mangt, og det kan være vanskelig å vite hva som er viktig og hvilke forsikringer man burde tegne. Noen personforsikringer har vi gjennom arbeidsgiver, mens andre må vi tegne på egenhånd via bank eller forsikringsselskap.

I denne artikkelen vil vi sette fokus på hvilke personforsikringer som kan være viktige. Hvilke forsikringer som er riktige for den enkelte, avhenger av livssituasjon, familieforhold og egen økonomi.

Forsikringer gjennom arbeidsforhold

Arbeidsgiver må tegne en grunnleggende forsikringspakke for sine ansatte, bedre kjent som lovpålagt yrkesskadeforsikring. Denne forsikringen gir erstatning ved tilfeller som kan defineres som yrkessykdom eller yrkesskade. I utgangspunktet gjelder denne typen forsikring i arbeidstiden, men arbeidsgiver kan velge å utvide dekningene til å også gjelde fritid. Vær oppmerksom på at forsikringer gjennom arbeidsforhold trappes ned når man blir eldre.

Dersom du slutter i jobben eller skal bytte arbeidsforhold, er det alltid viktig å sjekke forsikringene. Noen ganger kan det være gunstig å videreføre forsikringene du allerede har.

Dødsfallserstatning 

Ved en dødsfallforsikring vil det utbetales en erstatning til etterlatte ved død. Her er det egne forsikringer for det som skyldes ulykke og sykdom, og det skilles mellom hendelser som er yrkesrelatert og fritidsrelatert. Disse forsikringene er ofte angitt i antall G (Folketrygdens grunnbeløp), og størrelsen på erstatningene og vilkårene kan variere. De selskapene som har valgt minimumsordningene har kun dekning for de yrkesrelaterte hendelsene. Konsekvensen av en slik forsikring kan være at den ikke utbetales dersom man skulle dø av sykdom, fordi det er vanskelig å bevise at man ble syk på jobb.

Vi anbefaler at du sjekker at dine forsikringer gjelder både sykdom og ulykke, samt at de gjelder både ved fritid og arbeidstid. En dødsfallforsikring skal sikre familien/etterlatte dersom noe skulle skje. Det er viktig at man har gode nok dekninger som er tilpasset familiens økonomi og livssituasjon. Har man for eksempel særkullsbarn, vil den andre part måtte betale ut arv. Da kan det være greit å ha forsikringer som dekker opp denne delen, og som sikrer at gjenlevende kan betjene resterende gjeld og andre kostnader alene.

Medisinsk invaliditet/menererstatning

Denne forsikringen er ment å skulle være en kompensasjon for tapt livsutfoldelse i forbindelse med varig skade. Forsikringen er uavhengig av om man er arbeidsufør. Ved varig medisinsk invaliditet menes en fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse. Det er en viktig forsikring dersom uhellet skulle være ute, men det kan mange ganger ta tid før slike forsikringer kommer til utbetaling. Legen skal sette en invaliditetsgrad ut fra skadeomfang. Det kreves forholdsvis store skader, og erfaringsvis skal det mye til før retten til menerstatning utløses.

Ervervsmessig uførhet/tap i framtidig erverv

Ved varig tap av arbeidsevne dekkes tap av fremtidig inntekt. Erstatningen avhenger av inntektsnivå, alder og uføregrad. Forsikringene gir her typisk engangsutbetalinger ved uførhet, som utbetales i tillegg til løpende uførepensjon hvis tjenestepensjonen har det (noe en bør ha).

Andre viktige forsikringer

Enkelte forsikringer kan du ha gjennom dine arbeidsforhold, men de må gjerne tilpasses deg og din økonomi. Eksempelvis har mange uførepensjon tilknyttet pensjonssparing gjennom arbeidsgiver, men det er viktig at du sjekker at den er stor nok til å sikre din økonomi dersom du skulle bli langvarig syk.

Uførepensjon

Dersom du blir langvarig sykemeldt vil du som regel ha full lønn i 12 måneder (avhenger av arbeidsgiver og arbeidsforhold). Etter 12. måned vil du få maksimalt 66% av lønn, men av maksimalt 6 G. Det vil si du vil få maksimalt ca. 370 000 kroner i 2017. Har du hatt høy lønn vil du få et større inntektstap enn de som har hatt lav inntekt.

Som spesifisert tidligere så vil typiske uføreforsikringer utbetales den dagen du er erklært varig ufør, og dette kan ta noen år (mange ganger 5-7 år).  Det vil si at denne forsikringen ikke hjelper deg når du får arbeidsavklaringspenger. Mange har store boliglån basert på høy inntekt, og vil da kunne få problemer med å betjene lån i denne perioden.

Noen arbeidsgivere knytter på en ekstra uførepensjon på pensjonssparing til sine ansatte. Denne vil da komme til utbetaling etter 12. måned dersom du skulle bli langvarig syk. Sjekk hva din arbeidsgiver har gjort, og ta utgangspunkt i dette når du skal beregne hvor mye du eventuelt bør tegne i privat uførepensjon.

Livsforsikring 

Denne forsikringen bør tilpasses individuelt. Er du gift og har felles barn, vil ektefelle i utgangspunktet kunne sitte i uskiftet bo om noe skulle skje. Likevel er det viktig å passe på at eventuelt gjenlevende kan greie seg med boliglån, og sitte med bolig og forsørgeransvar alene om noe skulle skje. Du bør derfor sjekke hvor mye du har i livsforsikring gjennom arbeidsgiver og hvor mye du eventuelt bør tegne i tillegg.

Noen velger å tegne forsikringer som dekker lån, samt en del av egen årsinntekt. Forsikringen går i utgangspunktet til ektefelle eller begunstige, som kan velge å bruke av pengene til å betale ut eventuell arv til barn. Har du/dere særkullsbarn er denne forsikringen ekstra viktig. Man skal i utgangspunktet skifte med særkullsbarn dersom noe skulle skje.

Helseforsikring/behandlingsforsikring

I dag velger mange å tegne egen helseforsikring dersom de ikke allerede har dette gjennom arbeidsforhold. Slike forsikringer hjelper deg blant annet med å unngå helsekø om du skulle trenge hjelp. Mange venter lenge på time til røntgen eller spesialister når de får henvisning fra legen sin. Har du helseforsikring kan du sende henvisning til forsikringsselskapet, så vil de hjelpe deg med å få rask hjelp.

De ulike leverandørene har ulike fordeler inkludert i sine vilkår, og du bør sjekke hva som dekkes hos de ulike før du velger. Ofte er det samsvar mellom pris på forsikringen og hva du faktisk får dekket om du skulle trenge å bruke den.

Kritisk sykdom

Mange tegner en forsikring som kommer til utbetaling dersom man skulle få en alvorlig sykdom. En slik forsikring kan gi deg større økonomisk frihet dersom du skulle bli syk. Disse forsikringene har forskjellige vilkår hos de ulike leverandørene. Det er viktig å sjekke hvilke sykdommer din eventuelt dekker.

Hva er viktig?

Personforsikringer må tilpasses din økonomi og livssituasjon. Mange har tegnet personforsikringer, men er usikre på hvordan de faktisk er dekket opp dersom noe skulle skje. Forsikringene bør ses i sammenheng med om du er gift, samboer, har felles barn, særkullsbarn osv. Dersom du har mye boliglån bør du tilpasse forsikringene slik at du ikke må selge boligen dersom du blir syk eller skadet. Man bør også sjekke at forsikringene kommer til utbetaling når man faktisk trenger dem. Dersom man blir langvarig syk kan man risikere at det går mange år før uføreforsikringer kommer til utbetaling.

Få en uavhengig rådgiver til å regne på dine forsikringsbehov, og få råd om hvilke forsikringer som er riktige for deg og din livssituasjon.