Fra 1. januar 2020 vil Norge ha gått fra 426 til 354 kommuner, hvorav 13 kommuner blir slått sammen mot sin vilje. Hvordan vil dette påvirke kostnadene til innbyggerne?
Formålet med kommunereformen er å bidra til at kommunene blir mer økonomisk solide og kan tilby bedre tjenester til sine innbyggere. I forbindelse med kommuneundersøkelsen har vi undersøkt nærmere hvordan de kommunale gebyrene og eiendomsskatten kan påvirkes som følge av kommunesammenslåingen. Vil kommuner som tidligere har ligget høyt oppe på listen over billigste kommuner å bo i, bli dratt ned av kommuner lengre ned på listen som de slås sammen med?
Enkelte innbyggere frykter at tilbudene vil bli dårligere og at kostnadene vil bli høyere når kommunen deres blir slått sammen. Vi har beregnet hvordan innbyggerne i kommunene kan bli påvirket av sammenslåingen. Regnestykkene tar utgangspunkt i at utgiftene vil harmoniseres.
For å finne antall husstander, eller abonnenter, i kommunene tas det utgangspunkt i forholdet mellom innbyggere og husstander i Norge i 2016. Beregningene for eiendomsskatt gjelder en gjennomsnittsbolig på 120 kvm og tar ikke hensyn til eventuelle endringer av promillesats og bunnfradrag.
Hvor mye kommunesammenslåingen kan koste deg, kan du se i tabellene nederst.
Eiendomsskatt
I intensjonsavtalen til nye Lindesnes kommune står det følgende om eiendomsskatt: «Når tre kommuner blir til én forventes det over tid en tilsvarende effektiviseringsgevinst. Frigjorte økonomiske midler kan da evt. benyttes i tjenesteproduksjonen eller til f.eks. fjerning av eiendomsskatt. Kommunene har målsetting om en lavest mulig eiendomsskatt.»
Lindnesnes slås sammen med Mandal og Marnardal, men etter at Lindesnes innførte eiendomsskatt i desember 2016 er det bare Marnardal av de tre som ikke har eiendomsskatt på bolig. Ifølge Rune Stokke, rådmann i Lindesnes kommune, vil den nye kommunen kunne avklare spørsmålet om eiendomsskatt uavhengig av dagens status i kommunene.
I nye Lindesnes kommune er de tydelige på at intensjonen er å fjerne eiendomsskatten som følge av sammenslåingen, som vil bety mindre utgifter for innbyggerne enn regnestykket tilsier. Dersom eiendomsskatten ikke fjernes, vil det medføre en ekstra kostnad for innbyggerne i Marnardal.
Balestrand og Leikanger tvangssammenslås med Sogndal fra 1. januar 2020. I Leikanger og Sogndal må innbyggerne betale eiendomsskatt på bolig. Balestrand har til nå ikke innført skatten, og rådmann i Balestrand kommune, Kjellaug Ekse Brekkhus, forklarer at temaet så langt ikke har blitt diskutert i forbindelse med den nye kommunen.
– Vi har ikke drøftet dette enda, og loven åpner for at vi kan søke om innføring senere enn 2020, men dette området skal jo harmoniseres etter hvert. Vi må se hva loven sier og så blir det et politisk spørsmål, forteller Brekkhus.
Beregningene våre tar utgangspunkt i at eiendomsskatten vil harmoniseres i de nye kommunene. Som tabellen viser vil innbyggerne i Balestrand da komme dårlig ut økonomisk sett, med en potensiell økning på 4299 kroner bare på eiendomsskatten.
Kommunale gebyrer
Rune Stokke forklarer at de kommunale tjenestene, som vannforsyning, avløp og renovasjon, finansieres gjennom gebyrer fra innbyggerne. Når de kommunale gebyrene skal beregnes i de nye kommunene blir det da naturlig å legge sammen utgiftene og dele på antall abonnenter (husstander).
Utregningen viser at for Lindesnes og Mandal vil sammenslåingen ha liten effekt på de kommunale gebyrene, mens for Marnardals innbyggere vil gebyrene potensielt reduseres med 3908 kroner årlig.
Innbyggerne i Balestrand kommune kan oppleve en betydelig økning i de kommunale gebyrene dersom beregningene er realistiske, noe både Lindesnes og Balestrand kommune har bekreftet at de er.
– Vi er heller ikke kommet i gang på dette området, også avgiftene må harmoniseres over tid. Slik sett kan de bli ulike i starten, da dette er finansiert etter et selvkostprinsipp med heilt ulike anleggskostnader. Her og må loven legges til grunn og så en politisk behandling, sier Brekkhus.
Av kommunene som slås sammen ved bruk av tvang er det innbyggerne i Balestrand som kommer dårligst ut i undersøkelsen vår. Beregningene viser at de kan komme til å betale over 2811 kroner mer enn de gjør i dag.
Store økonomiske konsekvenser for innbyggerne
Vi stiller spørsmål ved hvordan det vil bli løst i de tilfellene hvor kommuner som slås sammen har store avvik i promillesatsen på eiendomsskatten. Eiendomsskatteloven tilsier at man ikke kan øke satsen med mer enn to promille hvert år. I tillegg er det også aktuelt å se til bunnfradraget, som vanligvis reflekterer boligprisene i en kommune. Boligprisene i en kommune kan variere stort fra en annen kommune de nå slås sammen med. Bunnfradraget i de nye kommunene kan bli satt såpass høyt at i enkelte tilfeller vil det ikke medføre store økonomiske endringer for innbyggere som tidligere ikke har betalt eiendomsskatt.
