Et samlivsbrudd oppleves ikke bare tøft for følelseslivet. For det økonomiske kan det ha store konsekvenser, og ofte er det kvinnen som kommer dårligst ut.
Undersøkelser gjort av flere banker, deriblant DNB og BN Bank, viser at flere kvinner overlater mye av det økonomiske ansvaret til mannen. Dette kan medføre at man står i en svært sårbar situasjon hvis ekteskapet eller samboerskapet en dag går i oppløsning. Derfor er det helt nødvendig å ta forholdsregler og grep om egen økonomi fra starten av.
Stor forskjell på ekteskap og samboerskap
Å være samboer er en vanlig samlivsform i Norge i dag. Selv om det er mange likheter med ekteskap, er det imidlertid en betydelig forskjell: Det økonomiske regelverket som gifte kan lene seg på, eksisterer ikke for samboere.
Mens man som gift må forholde seg til likedelingsprinsippet, er man to separate økonomiske individer i samboerskapet. “Mitt og ditt” gjelder i aller høyeste grad, spesielt dersom man ikke har utarbeidet en god samboeravtale.
Samboeravtale
Samboeravtalen er avgjørende dersom man en dag velger å gå hvert til sitt, og eiendeler skal fordeles. Dessverre viser det seg at kun ett av fire samboerpar har dette, ifølge en undersøkelse om samboere utført av HELP. Som samboer er det viktig å være bevisst på hvilke ordninger man skal ha seg i mellom når det gjelder økonomi, samt ha dette skriftlig i en samboeravtale.
– Når man skriver en samboeravtale er det viktig at man får med eiendeler, men også hvordan man skal fordele utgifter i det daglige. Da kan man unngå økonomiske uenigheter i det daglige som kan tære på forholdet over tid, sier Eva Sørmo, seniorrådgiver i Norsk Familieøkonomi.
– Det er også viktig at man har de riktige personforsikringene. I dag er det mange som har særkullsbarn med seg inn i forholdet. Når dette er tilfelle må man sikre at man kan betale ut barna uten å måtte selge boligen om noe skulle skje, sier Sørmo.
Testament
Skriv også testament og få en advokat til å se over dette. Dersom man ikke har barn, har man som samboere ingen arverett. Med testament kan man testamentere bort alt hvis man ikke har barn, og på denne måten sikre hverandre om noe skulle skje den ene parten. Dersom man som samboere har felles barn vil det være annerledes. I dette tilfellet har man ifølge arveloven rett til arv som tilsvarer fire ganger grunnbeløpet til folketrygden. Dersom man ønsker ytterligere sikring, bør man uansett skrive testament.
– Når man skriver testamente anbefaler vi at en advokat ser over slik at ordlyden er riktig og at man har overholdt reglene for pliktdelsarv, sier Sørmo.
Ved skilsmisse er avtalene avgjørende
Hvilke avtaler man har gjort før ekteskapet avgjør hva man vil ende opp med etter et samlivsbrudd.
Felleseie
Dersom det ikke har blitt gjort noen form for avtale, vil felleseie normalt gjelde. Ved felleseie vil alt man har eid sammen, samt alt man har skapt av verdi i ekteskapet, deles likt.
Vær oppmerksom på man står fritt til å lage en avtale seg imellom, om hvordan eiendeler og formue skal være fordelt. Verdier man hadde med inn i ekteskapet kan dermed skjevfordeles i det økonomiske oppgjøret.
Særeie
Selv om felleseie kan virke som en enkel måte å håndtere inntekter og utgifter på, har det blitt vanlig å inngå en ektepakt og et særeie ved ekteskap. Dette vil si at man på forhånd oppgir hva som skal gjøres med gjeld og formue. Hvis man ved inngåelse av ekteskapet har inngått en ektepakt, samt opprettet et særeie, vil dette være gjeldende ved bruddet.
Testament for gifte
Et testament vil være viktig dersom man ønsker at deler av arv skal gå til andre enn barn og ektefelle.
Fallgruvene kvinner kan havne i
Dersom man ender med å gå ut av et langt samliv med lite eller ingen verdier, vil dette kunne skape negative økonomiske ringvirkninger i lang tid for den det gjelder. Derfor er det svært viktig å sikre seg økonomisk for å unngå å gå i følgende feller.
Deltidsfellen
I en publikasjon av SSB fra 2016 som omhandler likestilling, jobbet hele 35 prosent av norske kvinner deltid, mot 14 prosent av menn. Årsaken til at mange kvinner velger å jobbe deltid er sammensatt, men ønsket om dette henger naturlig nok sammen med behovet om å få hverdagskabalen til å gå opp. Mens man har små barn kan dette være det rette for enkelte.
Problemet oppstår når deltidsjobbing blir permanent, da man på denne måten tar en stor økonomisk risiko. Dette gjelder særlig for samboere. Konsekvensen av deltidsjobbing blir blant annet tapt livslønn, tapte karrieremuligheter og tapt pensjonsopptjening. Samboere bør derfor sette opp en klar avtale som gjør opp for inntekter man går glipp av med deltidsjobbing. Vær oppmerksom på at pensjonsopptjening ikke deles ved samlivsbrudd.
Sørmo anbefaler at man lager en egen pensjonssparing for den som jobber deltid for å veie opp for tapt pensjonsopptjening.
Sparefellen
I tråd med at man velger å jobbe mindre, går man som nevnt glipp av betydelige inntekter. Dette gir i sin tur tapte sparemuligheter. I en undersøkelse av Opinion fra 2016 om Nordmenns sparevaner, fremkom det at flere menn enn kvinner har penger plassert i aksjefond. Dette kan tyde på at kvinner i større grad enn menn tenderer til å være mindre villig til å ta risiko når det gjelder valg av spareformer. Når kvinner først sparer, velger de dermed i større grad trygge, men også dårligere spareformer, ifølge E24. Dagens rentenivå gir ingen god avkastning på sparepengene, som betyr at man i stedet taper kjøpekraft ved å spare på konto.
Flere kvinner burde spare de langsiktige midlene i aksjefond. Er man langsiktig kan man få mye mer igjen for sparepengene over tid. Sparer man til konto taper man i dag kjøpekraft grunnet dagens lave rentenivå.
Mens mannen som nevnt i større grad investerer i varige verdier som bank og aksjer, ser man at mange kvinner havner i forbruksfellen. En undersøkelse gjort av Norstat og Opinion viser at etter regninger og lån er betalt, lar halvparten av kvinnene de resterende pengene gå til forbruk. Tallene for menn viser derimot at kun en av fire menn gjør det samme. Kvinner lar med andre ord en større andel av deres utgifter gå med i dagligvarebutikkene, og kjøper gjerne inn utstyr og klær til barna. I tillegg investerer de både tid og penger til å få huset til å føles som et innbydende hjem. Dette er vel og bra - på kort sikt. Dersom dette derimot blir et varig mønster, kan man angre bittert i ettertid. For å unngå dette bør fellesutgiftene deles forholdsmessig likt etter inntekt.
Arvefellen
Når det gjelder ekteskapet, vil som nevnt verdier man tar med seg inn i ekteskapet holdes utenfor deling. Dette gjelder arv og gaver man har mottatt. Vær forøvrig oppmerksom på at arven skal kunne spores for at den kan holdes utenfor delingen. Problemet som oppstår med arv er at kvinner, i større grad enn menn, velger å bruke denne på løpende midler som forbruk og ferier. I stedet er det viktig å investere arven i varige midler. Dersom man er gift bør dette nedfelles i en ektepakt. For samboere bør dette stå i samboeravtalen.
– Tenk strategisk hvor du plasserer arven. Den bør investeres i varige midler, og må kunne spores for at den skal kunne holdes utenfor delingen ved et samlivsbrudd, sier Sørmo.
Samboer- og boligfellen
Dersom man ikke kjøper seg inn i partnerens bolig og står uten boligformue, kan dette være ødeleggende for økonomien ved et samlivsbrudd.
Et eksempel er når man forblir leietaker i samboerens bolig gjennom hele partnerskapet. Ved å ikke investere i større grad, både i forholdet og boligen, risikerer man å stå på bar bakke ved et samlivsbrudd.
Enda et eksempel er når begge parter eide bolig før man flyttet sammen. Deretter selger én part sin bolig og bosetter seg i den andre. Pengene fra salget blir brukt til felles forbruk, oppussing eller til eksempelvis å finansiere at en av ektefellene har redusert stilling. Dette er igjen en skyhøy risiko å ta for parten som ikke sitter igjen med boligformue. Sørg i stedet for å investere pengene fra salget i den andre parts bolig, eller andre varige midler.
Felles gjeld
Ved endt ekteskap, trekkes all gjeld fra formuen, inkludert studielån. Gjelden man har tatt opp i fellesskap deles likt mellom partene, med mindre annet er avtalt. Gjeldsfordelingen sørger for at man ikke kan bli påvirket om sin tidligere ektefelle skulle misligholde sin del av gjelden, og det er derfor en veldig viktig prosess å gjennomføre ordentlig.
Ved samboerskap derimot, har man som nevnt rettslig sett ikke et økonomisk rammeverk dersom man står uten samboerkontrakt. Da man i praksis lever i et økonomisk fellesskap, er det her konfliktene virkelig kan oppstå. Gjeld og eiendeler kan i mange tilfeller ha blitt registrert tilfeldig på partene. Uten en konkret avtale om hvem eiendeler tilhører, eller hvem som er ansvarlig for gjelden, kan fordelingen ende svært urettferdig og feilfordelt.
Gjeld etter bruddet?
Dersom man har utestående gjeld som følger av samlivsbruddet, er det svært viktig å få oversikt og kontroll over dette. Her må man bli bevisst på størrelsen på gjelden og påfølgende renter, og videre ta en avgjørelse på hva man skal nedbetale i første rekke. Viktigst er å prioritere nedbetalingen etter størrelse på rente, ikke lånet.
Å sortere gjeld og betale etter prioritet er spesielt viktig dersom gjelden utgjør flere smålån spredt hos ulike kreditorer. Ifølge SSB har 1,3 millioner norske husholdninger et kredittkort, hvorav rundt 300.000 har i snitt 60.000 kroner i gjeld på kortet.
Dersom man har en forbruksgjeld på størrelse med snittet, vil man ifølge beregninger gjort av Samlino.no, bruke hele 17 år på å bli gjeldfri hvis man kun betaler minstebeløpet på kredittkortfakturaen. I dette tilfellet kan refinansiering være en løsning for å bli raskere gjeldfri. Ved å bytte ut kredittkortgjelden med et forbrukslån med en bestemt nedbetalingstid, ender du opp med å halvere rentene og dermed bli gjeldfri på fire år i stedet for 17. Med kun én kreditor og én forfallsdato å forholde seg til, vil det samtidig bli lettere å danne seg oversikt og orden på økonomien.
Ny økonomisk hverdag - nye økonomiske vaner
Dersom man tidligere har bodd sammen som familie, har man dratt stor nytte av stordriftsfordelene. Et samlivsbrudd vil derfor ha tydelige konsekvenser for lommeboken. Justeringer i både forbruk og livsstil må skje deretter, da man nå må basere seg på én lønning kontra to.
På tross av reduserte inntekter, vil man på flere områder oppleve å ha like store utgifter som før. Det vil også komme nye kostnader i form av eksempelvis møblering av nytt bosted, samt nye forsikringer som innbo- og reiseforsikring. Dersom man har felles barn vil partenes to ulike boplasser også merkes på forbruksutgiftene. Det er derfor fordelaktig for begge parter å forsøke å etablere et godt samarbeid, tross bruddet.
Fra starten anbefales det at man setter opp budsjett og forholder seg til dette. Herfra kan man planlegge økonomien bedre ut i fra hva som er nødvendig, og hva som kan trappes ned på. Økonomiske vaner sitter gjerne i kroppen - vaner man blir nødt til å bli ekstra oppmerksom på, revurdere og muligens endre. Å danne en oversikt over ny økonomi vil derfor være viktig for å sikre økonomisk stabilitet etter et samlivsbrudd.
