Alle er enige i at det er smart å spare til egen pensjon, men hvordan en skal gjøre det er det ikke mye snakk om.
– Jeg har lenge sagt at staten må ha et bevisst forhold til publikums sparevaner, og ha en tanke rundt hvor publikum bør spare. Det hjelper ikke å være helt nøytral og si at «alle må spare så godt en kan». Fremtidig pensjonssparing blir mer individuell og krever innsats. Da trenger vi mer informasjon og kunnskap, sier Tollefsen.
Ikke like flinke som resten av verden
3 av 4 spurte i undersøkelsen vår mener at staten ikke gjør nok for å stimulere til sparing. John Peter Tollefsen i AksjeNorge mener kompetanseheving også må være et statlig ansvar for å få flere interessert i å spare.
Han forteller at alle land er opptatt av at folk vet hvordan økonomi og finans fungerer, og hvordan en sparer.
– Det savner jeg hos oss. Her er vi ikke opptatt av det på samme måte som resten av verden. Nå er det for eksempel mye snakk om å spare til egen pensjon. En er opptatt av at det må gjøres, men ikke hvordan det bør gjøres, sier Tollefsen.
Han etterlyser mer kunnskap, informasjonskampanjer og nettbasert informasjon fra staten.
– Dette burde blitt lagt mer inn i undervisningsdelen i skolen, allerede som en del av samfunnsfagsopplæringen i grunnskolen. En burde engasjert bank- og finansnæringen til å ha en egen risikodag eller sparedag. Vi må kunne mer om forskjellige sparemåter for å ha et bevisst forhold til det, mener Tollefsen.
– Vi har mulighet til å påvirke
Når de spurte i undersøkelsen vår får svare på hvorfor de velger de fondene de gjør, sier 60 prosent av de spurte at historisk god avkastning er avgjørende for valg av fond. Nesten 50 prosent er bevisst fondets risiko når de gjør et valg, men bare 11 prosent har tatt etisk forvaltning i betraktning når de velger.
– Jeg syns egentlig ikke det er overraskende at bare 11 prosent er opptatt av fondet er etisk forvaltet. I Norge har vi egentlig aldri hatt forvaltere som aktivt forteller om etiske fond. Men de oppgir at de følger generelle prinsipper og investerer i selskaper som tåler dagens lys. Oljefondet derimot har en egen etisk komite. Jeg syns vi burde vært mer opptatt av dette. Tiden forteller oss at vi burde være mer opptatt av å finne etisk forsvarlig forvaltede fond. Vi er et rikt land med rike mennesker, vi sparer i globale fond og har en mulighet til å påvirke i positiv retning, sier John Peter Tollefsen.
Lav kunnskap – mindre sparing
Både de som sparer i fond og de som ikke sparer i fond har svart på undersøkelsen til Norsk Familieøkonomi. Undersøkelsen viser stor forskjell på kompetansenivået. Nesten 70 prosent av de som sparer sier at de har middels eller høy kunnskap om fond og fondssparing. Mens 60 prosent av de som ikke sparer har lav eller ingen kunnskap om fondssparing.
– Når en ikke er aktive sparere får en et distanseforhold til aksjemarkedet. Alt en har en distanse til føler en at en ikke har kunnskap om. I tillegg blir en påvirket av mediedekningen der en gjerne får inntrykk av at fondssparing er et spesielt område i økonomien der en må regne med store tap, og kanskje også store gevinster, forklarer Tollefsen.
Risiko å spare feil
35 prosent av de spurte sparer ikke i fond med hovedbegrunnelsen at de ikke ønsker å ta risiko og at de ikke kan nok om fond. Det er ikke Margrethe Vika, leder for kommunikasjon i Skagen Fondene overrasket over.
– Vi blir påvirket av krigstyper i media, og oppslag om stor risiko. Med bedre lovgiving rundt rådgivning har en blitt mer bevisst på å snakke om risiko. Men kanskje har en samtidig glemt å si at det også er mulighet for en oppside. Det er en risiko i å spare feil også. Sparer du med for lav risiko, for eksempel i bank, risikerer du å tape kjøpekraft, og at avkastningen blir lavere enn inflasjonen. Resultatet kan bli at du taper i det lange løp. Det er viktig å huske på fordelene med fondssparing også, mener hun.
Hun tror privatøkonomi må gjøres viktig for flere for å få opp kunnskapsnivået rundt sparing.
– En trenger ikke være rik for å spare i fond, men en kan bli rik av å spare litt, og spare lenge, sier Vika.
På tide med folkeopplysning?
At kunnskapen rundt fond og spareformer må opp, er det liten tvil om. Men er det et statlig ansvar?
– Det er et paradoks at vi i Norge har Oljefondet som ingen egentlig forstår noe av. Fondet presenteres ikke for allmennheten, og da jeg spurte om vi kunne lage en informasjonsfilm fikk jeg til svar at det hadde en ikke penger til (!). I Norge har vi alle muligheter for å få folk interessert, vi kan kjøre verdens største informasjonskampanje, men gjør det ikke. Det er for meg et stort utropstegn. Oljefondet er nordmenns sparepenger, og det hadde vært naturlig med en diskusjon og debatt rundt dette, sier John Peter Tollefsen.
Han er overbevist om at kunnskap er nøkkelen til mer engasjement og involvering. Når vi får mulighet til å gjøre egne valg i forhold til for eksempel innskuddspensjon, vil de aller fleste av oss velge den anbefalte ordningen, forteller Tollefsen.
– Har en valg mellom lav, middels eller høy risiko vil de fleste velge middels. Men skal pengene stå i 30 til 40 år er ikke nødvendigvis det det riktige valget. Men ingen tør å gi god og fornuftig rettledning om dette. Og en må få opp bevissthetsnivået for å skape en forståelse, sier han.
